Kudos / Artikler / Dokumenttyper

Dokumenttyper



Det finnes mange typer dokumenter i staten. De kan ha formaliserte krav til form og innhold. Eller de kan være uten bestemte form- og innholdskrav. Noen dokumenter inngår som en del av styringen og kalles ofte styringsdokumenter, for eksempel instruks, tildelingsbrev og årsrapport. Det vil kunne være gråsoner mellom de ulike kategoriene og typene. For eksempel inneholder de fleste evalueringer også en kartlegging.

I Kudos finner du følgende 20 dokumenttyper: 

Evaluering
Dokumenter som inneholder data, analyse og vurdering av offentlig finansierte tiltak og virkemidler.  (Se mer om evaluering hos DFØ).

Forhåndsutredning
Dokumenter som beskriver utfordringer, muligheter, alternative tiltak og som gir anbefalinger om prioritering av virkemidler og tiltak. (Se mer om utredning hos DFØ)

Instruks 
Departementer skal utforme en instruks til underliggende virksomhet som beskriver myndighet og ansvar mellom departementet og virksomheten. Denne instruksen omtales som hovedinstruks. Det kan også utformes andre instrukser. (Se mer om hovedinstruks hos DFØ).

Kartlegging
Dokumenter som kun gir beskrivende informasjon, som oppsummerer data. Typisk kunnskapsgrunnlag som ikke inneholder vurdering, læringspunkter og anbefalinger.  

Kunnskapsoppsummering
Dokumenter som oppsummerer andre analyser og evalueringer, også kalt metastudier. De inneholder ikke primærdata, men samler og tilgjengeliggjør kunnskap produsert av andre.

KVU/KS1/KS2
Statens prosjektmodell stiller krav til metodikk og kvalitet når store statlige investeringsprosjekter skal utredes. Investeringsprosjekter med anslått samlet kostnadsramme over 1 milliard kroner omfattes av kravene.  Det skal anbefales hvilket tiltak som bør gjennomføres og hva som er viktige forutsetninger i den videre planleggingen for å lykkes. Dette kalles en konseptvalgutredning (KVU). Utredningen gjennomgås av uavhengige eksperter, den eksterne kvalitetssikringen (KS1), før konseptvalg kan fattes i regjeringen. Styringsunderlag og kostnadsoverslag skal kvalitetssikres gjennom KS2 før investeringsbeslutning og fastsettelse av prosjektets kostnadsramme kan fremmes for Stortinget. (Se mer om Statens prosjektmodell).

Melding til Stortinget
Melding til Stortinget brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten forslag til vedtak. Meldingene er en rapport til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av framtidig politikk. Meldingene, og behandlingen av dem i Stortinget, danner ofte grunnlaget for en senere proposisjon. (Se mer om melding til Stortinget).

NOU 
Norges offentlige utredninger utført av utvalg nedsatt av Regjeringen eller departementer. (Se mer om NOU-er).

Områdegjennomgang
Siden 2016 har områdegjennomganger blitt tatt i bruk som en del av regjeringens budsjettprosess for å utrede og foreslå endringer som kan gi bedre måloppnåelse og økt handlingsrom i budsjettene. Dette ble innført etter anbefaling fra OECD. (Se mer om områdegjennomgang).

Proposisjon til Stortinget
Proposisjon til Stortinget brukes når regjeringen ber Stortinget om å fatte bestemte vedtak i lovsaker, budsjettsaker og alminnelige saker. (Se mer om proposisjon til Stortinget).

Retningslinjer
Retningslinjer er formelle instruksjoner eller regler. Retningslinjer er utformet for å sikre konsistens, standardisering og samsvar med et bestemt sett med prinsipper.

Revisjonsberetning

Riksrevisjonen reviderer regnskapene til statlige virksomheter inkludert departementene. Resultatene rapporteres årlig i form av en revisjonsberetning til hver av virksomhetene.

Riksrevisjonsrapport
Riksrevisjonens rapporter utgis i Stortingets dokumentserie. Dokument 1 er en årlig rapport om revisjon og kontroll av statsforvaltningen. I denne får Stortinget informasjon om viktige forhold som har kommet frem i finansiell revisjon, etterlevelserevisjon og mindre forvaltningsrevisjoner. Dokument 3-serien er en serie rapporter der Riksrevisjonen rapporterer resultatene av de større, systematiske undersøkelsene av regjering og statsforvaltning fortløpende. I tillegg gir de ut et årlig samledokument med resultatene fra selskapskontrollen. Dokument 2 er Riksrevisjonens årsrapport til Stortinget. (Se mer om Riksrevisjonsrapport).

Statusrapport
En statusrapport er en oppsummering av den nåværende situasjonen, fremdriften eller tilstanden innenfor et spesifikt prosjekt, en virksomhet eller et område. Målet med en statusrapport er å gi interessenter, ledelse eller andre involverte parter relevant informasjon om hvordan ting utvikler seg, om eventuelle utfordringer som oppstår, og om oppnådde resultater.

Strategi/plan
Dokumenter som beskriver hvordan vedtatte prioriteringer skal gjennomføres.

Studie
Dette er en samlekategori for dokumenter som gir en analyse av sammenhenger, men som ikke normalt oppfattes å være utredning eller evaluering av oppdragsgiver og utfører. De kan være kalt studie, rapport, analyse osv. 

Tildelingsbrev
Tildelingsbrevet er et styringsdokument som gis fra et departement til en underliggende virksomhet. Brevet skisserer økonomiske rammer og redgjør for prioriteringer, resultatmål og rapporteringskrav for virksomhetene. Tildelingsbrevene blir sendt til virksomhetene  årlig etter at statsbudsjettet er behandlet i Stortinget. (Se mer om tildelingsbrev hos DFØ).

Tilskuddsbrev
Et tilskuddsbrev er et formelt dokument som utstedes av en organisasjon eller myndighet for å kunngjøre at de tildeler økonomisk støtte eller tilskudd til en annen part. Dette brevet gir vanligvis detaljer om vilkårene og betingelsene for tilskuddet, samt eventuelle forpliktelser eller krav som mottakeren må oppfylle. (Se mer om tilskuddsbrev hos DFØ).

Veileder
En veileder gir råd, støtte eller praktisk hjelp for å oppnå et mål.

Årsrapport
Årsrapporten er et styringsdokument som sendes fra en underliggende virksomhet til sitt eierdepartement. Årsrapporten skal gi et dekkende bilde av virksomhetenes resultater og gi departementet grunnlag for å vurdere måloppnåelse og ressursbruk. (Se mer om årsrapport hos DFØ).