Underholdskrav, familieinnvandring og integrering

Har endringene i underholdskravet i regelverket for familieinnvandringssaker hatt effekt på innvandringen til Norge? Bidro de til større grad av selvforsørgelse og bedre integrering? Denne studien svarer blant annet på disse spørsmålene. Rapporten er todelt. Først kartlegges effekter av endringer i familieinnvandringsregelverket i 2003 og 2010. I første del er en oppfølging av Bratsberg og Raaum (2010), Effekter av krav om forsørgerevne ved familiegjenforening, der forfatterne ved hjelp av informasjon fra ulike administrative registre koblet sammen på individnivå studerte virkningene av underholdskravet som ble innført i 2003 for familiegjenforening der referansepersonen var innvandrer etter asylsøknad med subsidiær beskyttelse/vern eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Rapportens del to er en evaluering av innstramningene som ble innført i forbindelse med den nye utlendingsloven i 2008. Denne delen ser spesielt på effekter relatert til selvforsørgelse og integrering, som var to av fire uttalte formål bak lovendringene. Rapporten er kvantitativ og basert på registerdata koblet sammen på individnivå. Den omhandler i hovedsak familieinnvandring med utlending med oppholdstillatelse som er gitt etter søknad om beskyttelse.