Norske direkteinvesteringer i utviklingsland

Investeringer i utviklingsland er avgjørende for å fremme økonomisk vekst og oppnå bærekraftig utvikling. Rapporten undersøker den potensielle effekten av direkteinvesteringer (FDI) i utviklingsland på økonomisk vekst, hvordan norsk FDI i utviklingsland har utviklet seg over tid, motivasjoner og hindringer som påvirker slike investeringer, samt hvilken rolle offentlige virkemidler spiller for å stimulere investeringer. Rapporten inneholder en litteraturgjennomgang, empiriske analyser av data fra internasjonale og norske statistikkbyråer, en undersøkelse blant alle NHO-medlemmer, og intervjuer med norske bedrifter.  Norsk FDI i utviklingsland er hovedsakelig konsentrert i Sør-Amerika og Asia, med betydelige investeringer i petroleum og industri. Både norsk og internasjonal FDI i utviklingsland er hovedsakelig rettet mot høyere middelinntektsland. Norsk FDI i de minst utviklede landene (MUL) har blitt betydelig redusert det siste tiåret, til forskjell fra internasjonale FDI til MUL, som har mer enn doblet seg i samme periode.  Norske bedrifter med FDI i utviklingsland er primært motivert av nærhet til kunder, tilgang til råvarer og lavere produksjonskostnader. Barrierer som hindrer investeringer inkluderer mangelfull informasjon og relasjoner, risikofaktorer i vertslandet og landspesifikke strukturelle utfordringer. Rapporten vurderer også hvordan offentlige virkemidler kan støtte bedrifter som ønsker å investere i utviklingsland ved å adressere slike barrierer.