Produktivitet i skatteetaten 2006-2009 med regioner som enhet

Undersøkelsen dreier seg om hvorvidt reorganiseringen av skatteetaten (ROS-reformen) har ført til en mer effektiv ressursbruk og dermed har gitt produktivitetsgevinster. Hovedproblemet med å gjennomføre en faglig statistisk analyse av mulige gevinster ved ROS-reformen er at antall enheter som det finnes data for etter ROS kun er 5 regionale skattekontorer. Dermed forsvinner et større antall sammenlignbare enheter (de gamle ligningskontorene) og gjør det vanskelig å kunne trekke slutninger om signifikante endringer. Bruk av Data Envelopment Analysis (DEA) med data på fylkesnivå for årene før ROS og en statistisk teknikk som kalles Bootstrapping gjør det likevel mulig å få interessante resultater for produktivitetsutviklingen før og etter gjennomføringstidspunktet. Både mangel på kontrollgruppe, få perioder/år og få observasjoner i det enkelte år gjør at det ikke er grunnlag for å fastslå en årsakssammenheng mellom ROS og produktivitetsutviklingen. Resultateneer likevel konsistente med en tolkning av produktivitetsanalysen der forberedelse og første gjennomføring av ROS-reformen ga en nedgang i produktivitetsveksten, mens man i den første normale ROS-periode er tilbake til positiv produktivitetsvekst.