Uttaksalder og forventet levealder etter pensjonsreformen
Rapporten analyserer sammenhengen mellom uttaksalder for alderspensjon og faktisk levealder etter pensjonsreformen i 2011 ved hjelp av registerdata fram til 2022 for årskullene 1950–1959. Den finner en klar assosiasjon mellom tidlig pensjonsuttak og høyere kumulativ dødelighet (omtrent 30–35 %) og betydelig variasjon mellom kjønn, utdanning og yrkesgrupper. Videre viser analysene at fleksibelt uttak gir velferdsgevinster for dem som dør tidlig, samtidig som ordningen innebærer økt individuell risiko for dem som lever lenger enn forventet. Resultatene peker på skjevheter i muligheten til å følge insentivene i systemet og implikasjoner for fordelingsmessig bærekraft.
Publisert
Eier
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID)
Utførere
Statistisk sentralbyrå (SSB) og Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning
Forfattere
Herman Kruse og Linda Nøstbakken
Språk
Norsk (bokmål)