Evaluering
Demokrati i motvind lokaldemokrati mellom storpolitikk og lokalpolitikk
I tillegg til JD var også Longyearbyen lokalstyre (LL) oppdragsgiver. LL ble opprettet 1. 1. 2002. Tre hovedspørsmål belyses i rapporten: 1. Holdningen til lokaldemokratiet i Longyearbyen 2. Lokalpolitisk deltakelse 3. Reformens betydning for tjenestene Hovedfunnene under 1 er at halvparten er motstandere – det gjelder særlig de som har lang botid på Svalbard. Tilhengerne er først og fremst nyankomne. Motstanden synes å være motstand mot normalisering og økt regelstyring. Det er sett på tre forhold som kan ha sammenheng med holdningen til lokaldemokrati – kvaliteten,virkningene, tilliten. Videre er mange negative over det de mener er virkningene av lokaldemokratiet, først og fremst byråkratisering og skatteøkning. Mulige positive virkninger vurderes som mer beskjedne. 2:Valgdeltakelsen i 2003 var på 41 %. Tre mulige årsaker trekkes fram: kort botid, manglende politiske skillelinjer og kampsaker, protest mot ordningen. Det siste ser ikke ut til å gjelde så mange. Deltakelsen utenom valg er relativt høy sammenliknet med fastlandet. Det er først og fremst de som stemmer som også deltar utenom valg. 3:Innbyggerne føler ikke at lokaldemokratiet har gitt dem avgjørende innflytelse over samfunnsutviklingen i Longyearbyen. I tillegg har de opplevd seg maktesløse i forhold til sentralt fastsatte rammebetinger. Tre forhold peker seg ut når det gjelder tjenestene. Tilfredsheten er svært høy. Mange mener at byråkratiseringen og regelstyringen har gått for langt. For det tredje gir lokalstyreordningen mulighet for lokale prioritering. Dette ser ut til å ha hatt betydning i forhold til barn og unge, ellers lite.
Publisert
Eier
Justis- og beredskapsdepartementet
Utgivere
Justis- og politidepartementet og Longyearbyen lokalstyre
Utfører
OsloMet - storbyuniversitetet
Forfattere
Trine M. Myrvold og Hilde Lorentzen
Språk
norsk (bokmål)
ISBN
82-7071-602-2