Årsrapport
Årsrapport Regelrådet 2024
PRIORITERT POLITIKK FORTJENER GOD UTREDNING ÅTTE ÅR MED REGELRÅD Våren 2024 er det åtte år siden etableringen av Regelrådet. Norge var litt senere ute enn våre naboland med å opprette en slik enhet i forvaltningen. Noen land har regelråd som er 20 - 30 år gamle. En del land, herunder Norge, responderte på oppfordringen i OECDs anbefaling fra 20121 om å opprette slike enheter. I anbefalingen fra OECD (på side 10) står det at alle medlemslandene bør ha et organ som bidrar til å innpasse konsekvensutredninger tidlig i regelverksprosessen2. I norsk sammenheng var det naturlig å ta utgangspunkt i utrednings- instruksen, som nettopp legger opp til at dette skal gjøres. Regelrådets rolle er å påse at nye lover og regler ikke i unødig grad gir kostnader og byrder for bedriftene, og å sikre at beslutningsgrunnlaget for politikken er tilstrekkelig utredet. I henhold til utredningsinstruksen skal tiltakenes måloppnåelse vurderes opp mot kostnadene de medfører. Regelrådets arbeid er en del av næringspolitikken og forenklings- arbeidet, og bygger opp om målene om å redusere byrder for næringslivet. Regelrådet er et lite organ, med seks utvalgsmedlemmer og åtte ansatte i sekretariatet, og er satt til å overvåke mer enn 40 departementer og direktorater som lager regelverk som påvirker næringslivet. I de åtte årene vi har bak oss, har Regelrådet på mange måter brutt ny mark. KARTLEGGING AV HØRINGSSAKER – HVA FINNER VI? Gode utredninger og hørings- dokumenter gir grunnlag for gode beslutningsprosesser og regelverk som fungerer etter hensikten. Regelrådet gjennomgår hvert år de regelverksforslagene som påvirker næringslivets rammebetingelser eller gir økte kostnader. Med om lag 300 saker per år, blir det en anselig mengde data. Noen av disse sakene velges ut til nærmere vurdering og gjennomgang i rådet. Regelrådet gir en grundig og gjennomarbeidet uttalelse til om lag 40 saker i året. Etter at Regelrådet har avgitt uttalelse, følger vi det som skjer med sakene videre. Vi har en god utredningstradisjon i Norge, og gode fagmiljøer i statsetatene har ansvaret for reguleringsarbeidet. Likevel er det noen grunnleggende forhold som bør forbedres når vi ser alle saker under ett: De konkrete virkningene for det berørte næringslivet er generelt sett for dårlig utredet. Kun i en av fem saker er det en fyldig og grundig omtale av virkninger for bedriftene som blir berørt. • Småbedriftene er mange, og de har stor betydning for norsk økonomi. Det er derfor viktig at reguleringer ikke i unødig grad spiser opp tiden som bedriftene skal bruke til hovedvirksomheten. Alt for ofte ser vi at regler utformes uten hensyn til småbedriftenes særlige utfordringer når det gjelder administrativ kapasitet. De små bedriftenes situasjon er eksplisitt utredet i mindre enn 15 prosent av sakene. • Norske regelverksprodusenter har klare føringer på at de skal forsøke å forenkle regelverket så langt det er mulig. Kartleggingen vår viser imidlertid at tydelig vektlegging og/eller drøfting av forenkling kun gjøres i noe under 30 prosent av sakene. • Det følger av utredningsinstruksen med veileder at utredninger av nytt regelverk skal beskrive alternative måter å regulere på eller oppnå målene på. Våre tall viser imidlertid at utredning av alternativer til reguleringen som foreslås, kun vurderes i 15 prosent av sakene.