Årsrapport
Årsrapport Norges institusjon for menneskerettigheter 2023 Menneskerettighetene i Norge 2023 - Dokument 6 (2023–2024)
Det er mange mørke skyer på menneskerettighetshimmelen rundt om i verden. Krig, klimakrise og demokratisk tilbakeslag preger også NIMs arbeid, selv om vårt mandat gjelder Norge. Utgangspunktet vårt er heldigvis godt. Norge har regelmessig pallplass i internasjonale kåringer som måler demokrati, rettsstat og rettigheter, og menneskerettighetene har et sterkt vern med forrang i norsk rett. Dette må likevel aldri bli en hvilepute. En sentral oppgave for NIM er å bidra med kunnskap som kan danne fundament for myndighetsbeslutninger og bidra til at lover og myndighetstiltak på en god måte ivaretar og balanserer rettigheter. Det er ofte en nokså teknisk øvelse, ettersom menneske- rettighetene tolkes med utgangspunkt i internasjonale kilder, som ofte kan fremstå vanskelig tilgjengelige og i tillegg har van- skelige grensesnitt til andre internasjonale regelsett som EU-retten. En sentral oppgave for oss er å bidra med å klargjøre hvilke rammer menneskerettighetene setter på ulike områder, slik at demokratiske beslut- ninger kan fattes innenfor trygge rammer. Men bak de tidvis litt knirkete rettslige øvelsene ligger et grunnpremiss om hva menneskerettighetenes grunnleggende funksjon er: likeverd, rettsstat, rettferdighet og minoritetsbeskyttelse. Som samfunn er vi aldri bedre enn måten vi behandler minoriteter og sårbare grupper på. Hos NIM er dette en sentral prioritet. I denne årsmeldingen gjennomgår vi sentrale utviklingstrekk innenfor menneske- rettighetsfeltet. Også dette året peker vi på utfordringer innenfor områder som barne- vern, fengselsomsorg og vold og overgrep, for å nevne noen. Vi fremmer fem anbefalinger som vi håper kan danne et godt utgangspunkt for en menneskerettighetsdebatt på Stortinget. Menneskerettighetene er ikke bare et juridisk rammeverk, men også plattform for samarbeid om rettferdighet og likeverd. En av NIMs mange oppgaver etter loven er å samarbeide med ulike aktører som har til- støtende mandater. Det er et privilegium å få jobbe så tett med de mange faglig sterke aktørene som jobber på dette feltet, som forskere, tilsyn, ombud og sivilsamfunns- organisasjoner. Vi takker dem varmt for samarbeidet, for faglige innspill og faglig uenighet som begge deler er en forutsetning for en kunnskapsbasert menneskerettig- hetspolitikk og et styrket menneskerettig- hetsvern i Norge