Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Statusrapport

Situasjonsbeskrivelse 2020 ARBEIDSLIVSKRIMINALITET

Sammendrag Situasjonsbeskrivelsen fra 2017 fremhevet arbeidslivskriminaliteten som dynamisk og at aktører som opererer ulovlig fremstår som lovly- dige i myndighetenes registre. I tiden etter 2017 har politi- og kontrolletatenes bekjempelse blitt rettet mot aktører, mer enn bransjer. Utnyttelse av utenlandske arbeidstakere og unndragelse av skatt og avgift er de to vanligste formene for arbeidslivskriminalitet i 2019. Bedragerier og bruk av vold benyttes av flere kriminelle i arbeidslivet, spesielt i kriminelle nettverk. Når politi- og kont- rolletatenes kunnskap øker, øker også behovet for samarbeid med næringslivet og andre offent- lige etater. Samarbeid i fora hvor informasjon deles og erfaringer utveksles fremstår som en god forebyggingsstrategi for å holde kriminelle utenfor arbeidslivet. Veiledning og rådgivning kan begrense kriminelles tilgang til arbeidslivet Store leverandørers håndtering av samfunns- ansvaret har innvirkning på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Basert på omsetnings- størrelse står et lite antall virksomheter for halvparten av leveransene til kommunene. Muligheten for å forebygge kriminalitet ved å veilede og gi råd er sannsynligvis stor. Kriminelle profitterer på at informasjon ikke deles Informasjon om useriøse og kriminelle deles sjel- dent. Politi- og kontrolletatene mottar ikke opplys- ninger fordi enkeltforhold ordnes internt mellom aktørene i markedet eller mistanke om kriminalitet ikke blir løftet opp. Utsendte arbeidstakere er særlig sårbare for å bli underbetalt, også på offentlige oppdrag Midlertidig opphold og avhengighet til den uten- landske arbeidsgiveren mens de er i Norge er faktorer som øker sårbarheten til utenlandske arbeidstakere. De utenlandske virksomhetene benytter seg av falsk dokumentasjon tilpasset myndighetene, for å kamuflere brudd på lønns- og arbeidsvilkår. Opplysninger fra arbeidstakere vil kunne gi et annet bilde enn det som fremkom- mer av dokumentasjonen. Uten samarbeid med arbeidstakerne har etatene få muligheter til å av- dekke sakene. På områder utenfor allmenngjort lønn, eksempelvis i deler av anleggsbransjen, er brudd på lønnsvilkår ikke straffbart. Det blir da opp til den offentlige oppdragsgiveren å hindre at underbetaling skjer ved kontroll og sanksjo- nering av leverandører. Rapporten peker også på at virksomheter spekulerer i at utbetaling av skyldig lønn er sivilrettslig, slik at det er arbeids- takerne selv som må ordne opp. Utbytte fra kriminalitet investeres i eiendom Halvparten av nettverkene tilknyttet trusselakt- ører mistenkes å investere kriminelt utbytte i eiendom. Utleie av eiendom fra trusselaktører til offentlige etater har forekommet. En utleie- kontrakt med en offentlig etat kan gi et skinn av seriøsitet og bidra i anerkjennelsen av virk- somheten som en legal aktør. Høy prisstigning i eiendomsmarkedet kan medføre at den krimi- nelle virksomheten ekspanderer. Nettverk, vold og trusler Flere av trusselaktørene inngår i nettverk som også er involvert i annen kriminalitet, blant an- net omsetning av narkotika. Mange er anmeldt for trusler og vold. Alle trusselaktørene utnytter utenlandske arbeidstakere, enkelte grovt. De menneskelige omkostningene ved trusselakt- ørenes aktivitet kan bli store. For arbeidstakerne handler det om verdighet, men også om fysisk og psykisk helse. Arbeidstakere fra fattige land utenfor EØS står i fare for å bli utnyttet Stadig flere arbeidstakere kommer fra fattige land utenfor EØS. Trenden forventes å øke. Mange vil være sårbare for å bli utnyttet og underbetalt. Noen av dem blir brakt ulovlig inn i Norge for å arbeide. Arbeidstakerne kan opparb- eide seg stor gjeld og stå i fare for å bli offer for menneskehandel i form av tvangsarbeid. Metode og data I utarbeidelsen av rapporten har data og opp- lysninger blitt innhentet fra de samarbeidende etatene; politiet, Skatteetaten, NAV, Arbeidstil- synet og Tolletaten. Det er også innhentet opplysninger fra a-krimsentrene. Datagrunnlaget for de fire områdene er ulikt, og fremkommer i hvert enkelt kapittel. Register- data er innhentet fra politi og kontrolletatene, herunder straffesaksdata, politiinterne kilder, stønadsdata fra NAV og kontrolldata fra Arbeids- tilsynet. Registerdata fra Skatteetaten og Tolletaten er ikke benyttet, da endring i taus- hetspliktreglene ikke trådte i kraft før 1. oktober 2019. Leverandørdatabasen fra Kommunal rapport og Enhetsregisteret i Brønnøysund- registrene er også benyttet. Materialet er også basert på intervjuer med an- satte i politi- og kontrolletatene, andre relevante myndigheter, statlige og kommunale oppdrags- givere og parter i arbeidslivet.