Årsrapport
Årsrapport Kartverket 2023
I 2023 rundet Kartverket 250 år! Mange fine markeringer gjennom året bidro til å styrke båndene til våre samarbeidsparter og på tvers i organisasjonen. Bånd som er helt avgjørende for at vi skal lykkes med et stadig viktigere samfunnsoppdrag. Kartverket, eller Norske Grændsers Opmaaling som det den gang het, ble stiftet fordi den dansk-norske kongen fryktet en militær invasjon fra Sverige. I møte med en slik trussel var, og er, det viktig for Forsvaret å ha tilgang til oppdatert geografisk informasjon. Derfor startet vi den 14. desember i 1773 arbeidet med å kartlegge grenseområdene langs nedre Glomma. Det er ikke bare Forsvaret som har stor verdi av gode kart og korrekt oppmåling av riks- og eiendomsgrenser. Dagen før Norge skulle signere avtale om delelinje i Nordsjøen med Storbritannia og Danmark, jobbet en pliktoppfyllende medar- beider i Kartverket gjennom hele natten for å oppdatere kart- koordinatene for den nye grensen. Resultatet av arbeidet den natten ble at delelinjen ble justert med opptil 6,5 km mot vest, og dermed havnet hele det rike oljefeltet på Ekofisk på norsk side. FN har fastslått at 80 prosent av alle data som produseres er knyttet til et sted, og oppdatert geografisk informasjon blir stadige viktigere. I 2023 gjennomførte Menon en samfunns- økonomisk analyse som estimerte den årlige verdien av Norges geografiske infrastruktur (fellesløsninger) til 30 milliarder kroner. Verdier som fordeler seg med 17 milliarder kroner for offentlig sektors bruk av geodata, mens privat sektors verdi- skapning er verdsatt til 13 milliarder kroner pr år. Suksessen Digital samhandling ved eiendomshandel (DSVE) er et veldig godt eksempel på hvordan offentlig og privat sektor sammen skaper store verdier for finans- og eiendomsnæringen. Verdien av geodata er ikke alltid lett å kvantifisere. Alvorlige konsekvenser av klimaendringer krever at det tas viktige beslutninger for å gjøre samfunnet mer robust, og Norsk klima- servicesenter har et nasjonalt mandat for å levere dette vik- tige kunnskapsgrunnlaget. Vi er stolte og glade for at senteret i 2023 inviterte Kartverket til å bli ny partner på linje med Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), NORCE og Bjerknessenteret. Kartverket vil bidra med kompetanse innen havnivåendring, bred kontakt mot kom- muner og erfaring med å utvikle brukerrettede tjenester, blant annet gjennom Se havnivå i kart. Vi håper og tror dette vil være relevant i en videreutvikling av klimatjenester for lokal klimatilpasning. Klimaendringene ble veldig synlige da uværet Hans traff Sør-Norge i august. Store nedbørsmengder og flom skapte unntakstilstander, og jeg ble, sammen med 2000 andre inn- byggere i Ringerike kommune, evakuert. I slike situasjoner blir viktigheten av oppdatert geografisk informasjon både synlig og konkret. Oppdaterte flomsonekart, adresse- og eiendoms- register og andre kart ble brukt flittig av innbyggere, kommuner og statlige etater. Den foreløpige oppsummeringen etter Hans viser at vi trenger en felles digital situasjonsforståelse når krisen oppstår. Dette krever at vi samarbeider tettere på tvers av etater og forvaltningsnivå, og at vi investerer og utvikler vår felles digitale infrastruktur. Geodatarådet og Kartverket har i flere år påpekt at den finans- ielle situasjonen til fellesløsningene i den geografiske infra- strukturen er anstrengt. Mengden geografisk informasjon som forvaltes i, og formidles fra løsningene har økt vesentlig de siste ti årene. Samtidig har prisene på varer og tjenester økt, noe som øker kostnadene knyttet til nødvending videre- utvikling, drift og forvaltning av løsningene. Det foreligger også en rekke uløste brukerbehov, som ikke kan løses innenfor gjeldende rammer. Kartverket har derfor store forhåpninger til positiv behandling av forslaget til ny styrings- og finansierings- modell som vi overleverte til Kommunal- og distriktsdeparte- mentet i 4. kvartal. Økte finansielle rammer og bedre behovs- basert styring er bare en del av løsningsbildet. Vi må fortsette med å hente ut besparelser i drift gjennom enklere måter å jobbe på og synergier mellom organisasjoner i offentlig sektor. Kartverket har de siste årene redus- ert antall ansatte, og erfaringene med bruk av produktteam i digitalisering har vært svært positive. Ved utgangen av året var det totalt 16 ulike produktteam med tverrfaglig kompetanse, som utviklet digitale tjenester og produkter på felles utviklingsplattform. Dette er produkter og tjenester som skal inngå i digitale verdikjeder levert av andre etater som Skatteetaten, NIBIO, NVE, Hav- forskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelse m.fl. Mange og gode jubileums- hilsninger gjennom hele året viste at samar- beidet er bedre enn noen gang – og det er en forutsetning for at Kartverket skal lykkes i tildelt rolle som nasjonal geodatakoordinator. Selv om dagens medarbeidere i Kartverket ikke kan sikte mot nye 250 år, er det viktig å ha blikket festet langt nok frem. Vår ambis- jon er at Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon ved hjelp av forskning, og det var derfor en historisk milepæl da vi i første kvartal ble godkjent som forsknings- organisasjon hos Forskningsrådet. Smart bruk av geografisk informasjon er en nøkkel for å løse våre viktigste samfunnsutfordringer. Kartverket vil være en pådriver i nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid for å ut- vikle metoder for å samle, analysere og pre- sentere geografiske data. Kunstig intelligens kommer til å spille en sentral rolle i dette arbeidet. En teknologirevolusjon som startet opp hos oss i 2023, og som jeg ser frem til å fortelle mer om i årene som kommer!