Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Årsrapport

Årsrapport Kulturrådet 2022

Etter to år med korona ble 2022 et år for gjenåpning av kultursektoren. Nå gjør vi kulturlivet åpnere også for en større del av befolkningen. En utvidet rolle som kunnskapsprodusent I januar 2022 kom de siste søknadene inn til stimuleringsordningen for kultursektoren. I april lanserte vi rapporten Sterkere tilbake i samarbeid med Norsk filminstitutt. Rapporten var svaret på et oppdrag vi fikk fra Kultur- og likestillingsdepartementet i 2021 om å kartlegge og analysere konsekvensene av koronapandemien og vurdere virkemidler for å gjenoppbygge kultursektoren. Rapporten fortalte oss hvor hardt kultursektoren var rammet av to år med hel eller delvis nedstengning, men også hvilke tiltak som kan gjennomføres for at sektoren skal komme nettopp sterkere tilbake. I rapporten foreslår vi å satse på tilgjengelighet og mangfold, å styrke de kulturelle møteplassene, å løfte den digitale produksjonen og formidlingen, å styrke kunstnerøkonomien og kulturnæringene og å sette i gang en offensiv og systematisk utvikling av kunnskap. Arbeidet med gjenoppbyggingsrapporten var viktig for målet vårt om å utvikle rollen som kunnskapsprodusent, Kunnskapsarbeidet har vært en prioritet for Norsk kulturråd lenge, både i ressursbruk og aktivitet. I hovedsak er dette målet nådd, selv om vi hadde ambisjoner om å komme enda lengre i arbeidet med å bruke kunnskapen om våre egne virkemidler til å nå ut til nye søkere og bedre dataforvaltning. Samtidig er rapporten bare én av mange publikasjoner, analyser og arrangementer i regi av Norsk kulturråd i 2022. Dette arbeidet forsterkes ytterligere i 2023. Da vil vi se startskuddet for Kulturanalysen, et årlig arrangement der vi legger fram oppdatert kunnskap om utvalgte deler av kultursektoren. Et tilgjengelig, representativt og relevant kulturtilbud Et mantra vi har hatt i gjenoppbyggingsarbeidet er at vi ikke nødvendigvis skal gjenoppbygge sektoren slik den var før pandemien – vi skal bygge en sterkere, mer robust og ikke minst mer inkluderende kultursektor. Tidlig i 2022 la vi fram undersøkelsen vår om mangfoldsarbeidet i norske kulturinstitusjoner, og jeg er glad for at både forarbeidet og resultatet førte til debatt. Norsk kulturråd er nasjonal koordinator for mangfold i kultursektoren, og har som mål å bidra til at kunst- og kulturtilbudet oppleves som tilgjengelig, representativt og relevant. Det er et arbeid som ikke fullføres over natten, men i 2022 har vi nådd delmålene våre om å samle mangfoldsdata fra sektoren, bygge kunnskap om utvalgte kunstnergrupper og dele kunnskapen med kulturaktørene. Hvis vi skal finne den beste kunsten, og de mest nyskapende kunstnerne, må vi lete overalt. Vi må sørge for at alle kunstnerspirer har lik mulighet til å produsere og formidle kunst, uavhengig av bakgrunn, funksjonsgrad og liknende faktorer. Vi har også hatt gleden av å tildele midler til Skeivt kulturår og lagt ett av våre tre mangfoldsmøter i 2022 til Skeive sørlandsdager i Kristiansand. Midt i alt dette var det derfor et sjokk å våkne opp en junimorgen til nyheten om skytingen i Oslo i juni, som virket rettet nettopp mot det skeive miljøet. 2 Norsk kulturråd Postboks 4808 Nydalen Arts Council Norway 0422 Oslo, Norway Kultursektoren er og skal være en arena for åpenhet og toleranse. Derfor er dette et arbeid vi vil fortsette med full styrke også i 2023. Produksjon og formidling av kunst og kultur Mangfold er noe museumssektoren jobber godt med. Det viser de årlige museumsvurderingene våre, som kom ut høsten 2022. Museene er kunnskapsinstitusjoner og møteplasser som betyr mye for oss alle. De er knutepunkter i våre egne lokalsamfunn, noe vi blant annet ser gjennom oppmerksomheten museumsvurderingene får i lokalmedia. Museene forvalter kunst- og kulturarv som sier noe om hvem vi er, og da er det helt avgjørende at dette «vi-et» rommer mange og ulike stemmer. Norsk kulturråds forvaltning av museumssektoren og andre kulturinstitusjoner og -virksomheter er derfor en viktig del av arbeidet vårt med målet om å fremme produksjon og formidling av ulike kunst- og kulturuttrykk. En annen viktig del av dette arbeidet er sekretariatsoppgavene vi utfører for de kollegiale organene som forvalter Norsk kulturfond, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. De tre organene mottar samlet om lag 20 000 søknader hvert år, og forvalter nærmere 1,5 milliarder kroner på armlengdes avstand fra myndighetene. Våre ansatte legger til rette for saksbehandlingen, men det er de uavhengige organene selv – og deres utvalg og komiteer – som fatter alle vedtak om tildelinger av midler. Dette er virkemidler som har vist seg som effektive og treffsikre både i en normalsituasjon og under pandemien, og det er positivt at alle disse organene har fått økninger i sine rammer i den ekstraordinære situasjonen har befunnet seg i. På begge disse områdene er vi godt fornøyd med måloppnåelsen i 2022. Vi har videreutviklet tilskuddsordninger og andre virkemidler, og gjennomført en effektiv og kunnskapsbasert forvaltning slik måltavlen skisser. Samtidig har enkelte aktiviteter vært nødvendig å utsette til 2023. Profesjonelt kunstnerisk virke Parallelt med dette har Norsk kulturråd i 2022 hatt som mål å stimulere til profesjonelt kunstnerisk virke. Kulturøkonomiprosjektet leverte sin sluttrapport, og har gjennom prosjektperioden både fordelt midler, bygget kompetanse og produsert ny kunnskap om økonomien i kultursektoren. Virkemidlene våre på kulturell og kreativ næring har blitt videreutviklet i tråd med planen. Disse tilskuddsordningene forsvinner fra fra 2023, men kunnskapen vi har opparbeidet oss går inn i vårt videre arbeid med innovasjon i kultursektoren. Tildelinger fra Statens kunstnerstipend gir kunstnere mulighet til å fordype seg i utviklingen av eget kunstnerisk håndverk, og midler fra Fond for lyd og bilde når ut til rettighetshavere og andre profesjonelle aktører i kultursektoren. På hele dette feltet vurderer vi måloppnåelsen som god. Styrket internasjonalt samarbeid 2022 var året da det ble enklere å reise utenlands igjen, og det har vært viktig for en sektor som helst skal være grenseløs. Selv var vi vertskap for flere nordiske arrangementer på senhøsten, i forbindelse med det norske formannskapet i Nordisk ministerråd. Vi arrangerte et kulturpolitisk toppmøte for å diskutere det nordiske kultursamarbeidet etter pandemien, og en nordisk konferanse om samisk immateriell kulturarv. 2022 trakk oss også lengre ut i verden. I september var mer enn to tusen representanter for verdens kultursektor samlet i Mexico for UNESCOs kulturpolitiske konferanse MONDIACULT. Samme sted ble IFACCAs kongress avholdt, der jeg var så heldig å bli valgt til nestleder i denne paraplyorganisasjonen for Kulturråd-liknende virksomheter verden over. Det er en stor ære, og først 3 Norsk kulturråd Postboks 4808 Nydalen Arts Council Norway 0422 Oslo, Norway og fremst en viktig anerkjennelse av Norsk kulturråds innsats internasjonalt de siste årene. Det gir oss en god plattform for å fortsette å bidra i utviklingen av den globale kultursektoren. Disse aktivitetene er viktige for Norsk kulturråds mål om å styrke det internasjonale samarbeidet. Her ser vi at flere av delmålene har vært vanskelige å nå i 2022, blant annet har vi ikke definert porteføljen av internasjonale virkemidler. Vi skal videreutvikle virkemidlene våre, sikre en effektiv og kunnskapsbasert forvaltning også på dette området, og utvikle Norsk kulturråds fremtidige rolle i internasjonalt arbeid. Dette arbeidet fortsetter med full styrke i 2023. Siste år som Norsk kulturråd 2022 var også siste år virksomheten jeg leder bærer navnet Norsk kulturråd. Etter en debatt som i realiteten strekker seg minst ti år tilbake i tid har direktoratet endelig fått sitt eget navn, mens rådskollegiet som forvalter Norsk kulturfond beholder navnet Kulturrådet. Jeg tror dette vil bidra til å rydde i rollene våre og være tydeligere på hvilke beslutninger som tas hvor. Kulturdirektoratet vil fortsette å utføre oppdrag på vegne av de politiske myndighetene, mens Kulturrådet vil fortsette å fatte sine vedtak på armlengdes avstand fra de samme politikerne – med sekretariatstjenester fra direktoratet. Rådskollegiet ble opprettet i 1965, den gang med et sekretariat bestående av én person. Til tross for nye og utvidete oppgaver for begge organene har vi holdt sammen i alle disse årene. Vi utfyller hverandre godt, og når vi legger til sekretariatsoppgavene for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde ender vi opp med en samlet kompetanse om den norske kultursektoren som er helt unik. Den kunnskapen og det fellesskapet gleder jeg meg til å bygge videre på. Strategisk blikk frem mot 2030 2022 ble et år preget av ulike utfordringer til ulike tider. I første del av året var utviklingstakten vår noe lavere enn ønskelig grunnet håndteringen av koronaordningene for kultursektoren. Derfor er jeg fornøyd med å kunne si at både utviklingstakten og vår eksterne tilstedeværelse økte betydelig fra 2. kvartal og utover. Det er et viktig utgangspunkt når vi nå retter blikket fremover. Kulturrådets og Kulturdirektoratets historie så langt har gjenspeilet Norges historie, med en jevn velstandsøkning og en stor aksept for kollektive løsninger i samfunnet. Ingen av disse utviklingstrekkene kan tas for gitt. Allerede for to år siden lanserte vi en scenariorapport der vi så på ulike versjoner av fremtiden basert på hvordan disse verdiene endrer seg. Dette har vært en del av bakteppet når Norsk kulturråd gjennom 2022 har utarbeidet en ny virksomhetsstrategi for perioden frem mot 2030. Strategien har et bredt samfunnsperspektiv, og slår fast at Kulturdirektoratet vil jobbe for et mangfoldig og nyskapende kunst- og kulturliv, at flere bruker kunsten og kulturen, og at kunst og kultur verdsettes høyt i samfunnet. Kulturlivet trenger en slagkraftig talsperson. Kulturdirektoratet står klare til å ta den rollen