Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Barna og idretten : organisering, verdier og sosial ulikhet

Denne rapporten handler om idrettens plass i barns liv. I rapportens første del går vi gjennom hvordan barns idrettsaktivitet og organisatoriske rammer for barns idrettsdeltakelse har endret seg historisk. Vi gir også en oversikt over nyere norsk forskning om barns idrettsliv. I den andre delen undersøker vi noen sider ved norske 10 til 12-åringers treningsvaner og idrettsliv gjennom analyser av et stort spørre- skjemamateriale – Ungdata junior. Vi er mest opptatt av om idealet om idrett for alle er realisert i norsk barneidrett – eller om noen grupper er systematisk underrepresentert. Vi undersøker også om det er noen sammenhenger mellom idrettsdeltakelse og andre sider ved barns liv. Problemstillingene i rapporten er: 1. Hva vet vi fra tidligere forskning om barns treningsvaner og idrettsaktivitet? 2. Hvor ofte trener 10-12-åringer? Hvem er de som driver med regelmessig trening? Er det store forskjeller mellom gutter og jenter, mellom barn fra ulike sosioøkonomiske grupper og mellom barn i storbyer, byer, og på landsbygda? 3. Skiller barn som driver fast med idrett seg fra andre barn når det gjelder deltakelse i andre faste fritidsaktiviteter, vennskapsrelasjoner og generell trivsel? Datamaterialet i rapporten er hentet fra Ungdata junior – en spørreundersøkelse om hverdagslivet til elever på mellomtrinnet (5., 6. og 7. trinn). I 2021-2023 er undersøkelsen gjennomført i et flertall av landets kommuner, med til sammen 103 025 deltakere. Svarprosenten er 85. Undersøkelsen kartlegger blant annet hvor mange barn som trener og er aktive i sport og idrett. Ungdata junior er representativ for hele landet. Rapporten tar for seg barns trening og idrettsaktivitet i bred forstand. Vi understreker at idrett ikke kan avgrenses til aktiviteter som foregår organisert av idrettslag tilknyttet Norges idrettsforbund (NIF). Likevel bruker vi en god del plass i rapporten på barns deltakelse i den organiserte idretten. Dette fordi det er den organiserte idrettsaktiviteten det finnes mest kunnskap om, og fordi NIF har eksplisitte målsettinger for idrettstilbudet for barn – målsettinger som er grunnlaget for omfattende offentlig støtte til idretten. Barneidrettens historie, regulering og begrunnelser Antallet barn i norsk idrett økte sterkt i løpet av 1960- og 1970-tallet. Vår oppsummering av historisk forskning om barn og idretten, hovedsakelig Oskar Solenes sine arbeider, viser at det store inntoget av barn i idretten har vært fulgt av diskusjoner om hvorvidt barn hører hjemme i organisert idrett – og hvordan idrettsaktivitet for barn bør tilrettelegges. Vi gjennomgår bakgrunnen for NIFs etablering av Bestemmelser om barneidrett og Idrettens barnerettigheter. I dag er mer enn 500 000 av medlemskapene i NIF for barn under 13 år. Den organiserte idretten har stor oppslutning blant barn i alderen 6–12 år. Bred deltakelse - «Idrett for alle» - er det overordnede målet for NIF og for statens idrettspolitikk. Idrettstilbud for barn begrunnes med flere forhold. Vi har sammenfattet noen hovedbegrunnelser og legitimeringer av idrettstilbud for barn – slik det framstår fra statlig hold, fra idretten selv, og av barn som driver med idrett og deres foreldre. Grunnlaget for analysen er dokumenter fra Kulturdepartementet og NIF, i tillegg til egen og andres forskning. De fem hovedbegrunnelsene vi har kommet fram til for barns deltakelse i organisert idrett er at idrettsaktiviteten 1) har egenverdi som noe morsomt og utfordrende å drive med, 2) er dannende og karakterdannende, 3) styrker helse og velvære, 4) fremmer inkludering og integrasjon og 5) sikrer rekruttering av eliteutøvere. Innbakt i flere av disse begrunnelsene ligger forventninger om hvilket utbytte barn og unge kan ha av idrettsaktiviteter – både her og nå og framover inn i voksen alder.