Statusrapport
Politiets tilstandsanalyse for 2024 - Trafikksikkerhetsarbeid
Antall drepte og hardt skadde i trafikken på norske veier økte markant i løpet av 2022. Totalt mistet 116 personer livet i 105 ulykker, en økning på 45 % sammenlignet med 2021. Antallet hardt skadde var 578, en liten økning fra året før. Dette resulterte i 694 personer drept eller hardt skadd, noe som overskrider målkurven satt i Nasjonal transportplan med 26 %. Målet for 2022 var maksimalt 550 drepte og hardt skadde. Norge opprettholdte likevel sin posisjon som det sikreste landet i Europa, antall trafikkdrepte i Europa økte etter pandemien. Personer i aldersgruppen 55+ utgjorde 42 % av de drepte og hardt skadde i 2022. 18-åringene var hyppigst involvert i alvorlige trafikkulykker i løpet av 2022. Av dem som ble drept eller hardt skadd i trafikken, er flesteparten sjåfør eller passasjer i personbil eller varebil. Disse utgjorde halvparten av de drepte og hardt skadde i 2022. Det var en økning sammenliknet med foregående tre år. De fleste alvorlige ulykkene skjedde på fylkesveinettet, selv om riksveinettet var mest belastet målt per kilometer vei. 80-fartssone var mest ulykkesbelastet, mens 40- og 70-soner var mest belastet pr km. Ulykkesrisikoen for elsparkesyklister er betydelig høyere enn for syklister. Antall ulykker med elsparkesykler er redusert, etter innføring av skjerpende regler. Risikoen for personskadeulykker og dødsulykker der tunge godsbiler er involvert, har blitt redusert. Utenlandske, tunge godsbiler har omtrent dobbelt så høy risiko for å bli involvert i personskadeulykker og dødsulykker som de norske. Det faktiske antallet ulykker de er involvert i er relativt lav. Antall drepte og hardt skadde i trafikken på norske veier økte markant i løpet av 2022. Totalt mistet 116 personer livet i 105 ulykker, en økning på 45 % sammenlignet med 2021. Antallet hardt skadde var 578, en liten økning fra året før. Dette resulterte i 694 personer drept eller hardt skadd, noe som overskrider målkurven satt i Nasjonal transportplan med 26 %. Målet for 2022 var maksimalt 550 drepte og hardt skadde. Norge opprettholdte likevel sin posisjon som det sikreste landet i Europa, antall trafikkdrepte i Europa økte etter pandemien. Personer i aldersgruppen 55+ utgjorde 42 % av de drepte og hardt skadde i 2022. 18-åringene var hyppigst involvert i alvorlige trafikkulykker i løpet av 2022. Av dem som ble drept eller hardt skadd i trafikken, er flesteparten sjåfør eller passasjer i personbil eller varebil. Disse utgjorde halvparten av de drepte og hardt skadde i 2022. Det var en økning sammenliknet med foregående tre år. De fleste alvorlige ulykkene skjedde på fylkesveinettet, selv om riksveinettet var mest belastet målt per kilometer vei. 80-fartssone var mest ulykkesbelastet, mens 40- og 70-soner var mest belastet pr km. Ulykkesrisikoen for elsparkesyklister er betydelig høyere enn for syklister. Antall ulykker med elsparkesykler er redusert, etter innføring av skjerpende regler. Risikoen for personskadeulykker og dødsulykker der tunge godsbiler er involvert, har blitt redusert. Utenlandske, tunge godsbiler har omtrent dobbelt så høy risiko for å bli involvert i personskadeulykker og dødsulykker som de norske. Det faktiske antallet ulykker de er involvert i er relativt lav. Kripos' beslagsstatistikk viser en nedgang i antall narkotikasaker, men en økende trend for kokainbeslag. Nasjonale befolkningsundersøkelser indikerer at cannabis er det mest brukte illegale rusmidlet Uoppmerksomhet Mulig distraksjon på grunn av bruk av mobiltelefon er påpekt i fem dødsulykker i 2022. Tretthet er vurdert å ha vært en medvirkende faktor i 14 ulykker i 2022. UPs veikantundersøkelse viser nedgang i total ulovlig mobilbruk, men en økning i teksting/lesing. Automatisering i kjøretøy skaper økt risiko ved at den mentale arbeidsbelastningen øker og reduserer førers situasjonsbevissthet. Kjøreprosessen endres fra en rent manuell oppgave til å overvåke, det fører til mindre føreraktivitet som kan gi utslag i lavere årvåkenhet og økt reaksjonstid. Verneutstyr 28 % av de 64 personene som omkom i bil, tungbil og buss i 2022 brukte ikke bilbelte eller brukte det feil. Vi ser en positiv trend i bruk av bilbelte og sykkelhjelm, men lav bruk av hjelm blant elsparkesyklister. Aggressiv eller annen farlig trafikkatferd Særlig risikofylt kjøreatferd medvirket til seks dødsulykker i 2022, ifølge Statens vegvesens dybdeanalyser. I følge UPs analyse av dødsulykkene var risikoadferd hovedårsaken til 14 dødsulykker med 16 drepte. Risikoatferd ble definert som en type adferd som utgjør en spesielt stor fare, der fører samlet sett har tatt en høy risiko, men uten at én faktor har vært særskilt dominerende. Politiet har i de senere årene registrert en økende aktivitet fra miljøer som bruker det offentlige veinettet for å teste ut kjøretøyets kapasitet og egenskaper, samt å teste ut egne evner.