Statusrapport
Politiets tilstandsanalyse for 2022 - Trafikksikkerhetsarbeid Politidirektoratet/Utrykningspolitiet
93 personer ble drept og 627 personer ble hardt skadd på norske veier i løpet av 2020. Fra 2019 til 2020 så vi dermed en markant reduksjon i antall drepte, mens det var en tilsvarende markant økning i antall hardt skadde. Spesielle utviklingstrekk for drepte og hardt skadde i 2020 sammenlignet med 2019: - 30 % økning av 65-74-åringer. - 41 % økning av 16-og 17-åringer. - 14 % økning av menn - 30 % økning av syklister - 23 % økning av MC/moped - 72 % økning i Oslo politidistrikt og 115 % økning i Troms politidistrikt - 38 % økning på kommunale veier - 18 % økning i lave fartssoner (30-60-sone) - 40 % økning i kryssulykker - 16 % økning i utforkjøringsulykker 2020 ble året med det høyeste antallet drepte og hardt skadde på MC på hele 14 år. De fleste ulykkene involverte tung MC og førte til hardt skadde sjåfører. 130 personer ble drept eller hardt skadd på tung MC, 30 personer ble drept eller hardt skadd på lett MC og 25 personer ble drept eller hardt skadd på moped. Tall fra Oslo viser en stor økning i antall elsparkesykkelulykker. Ifølge en studie fra Transportøkonomisk institutt, har 43 % av elsparkesykkel-førerne kjørt i påvirket tilstand. Det er stadig flest bilister som blir drept eller hardt skadd i trafikken. Selv om bilister i personbil og varebil nå utgjør under halvparten av alle de drepte og hardt skadde, var bil involvert i 72 % av alle ulykkene med drepte og hardt skadde. Tungbil var involvert i 12 % av ulykkene med drepte og hardt skadde i 2020 Ulykkesrisikoen til utenlandske tunge godsbiler i Norge er over dobbelt så høy som for norske. Når det gjelder kjøre- og hviletid avdekker derimot kontrollene at utenlandsregistrerte tungbiler har lavere overtredelsesprosent enn de norskregistrerte. Flere av dødsulykkene som involverte fotgjengere, skjedde i mørket. Dette gjaldt 6 av 14 dødsulykker. 5 av de 6 brukte ikke refleks. Det er flest ulykker med drepte og hardt skadde på fylkesveinettet, mens Europa – og riksveinettet er mest ulykkesbelastet pr kilometer vei. Risikoen for å bli drept eller hardt skadd i trafikken er høyest om natten og i helgen, men det er flest drepte og hardt skadde på ettermiddagen og i ukedagene. Medvirkende faktorer til dødsulykkene i 2020 (89 stk): - Fart: 35 % - Rus: 26 % - Tretthet: 16 % - Mobiltelefon: 2 % - Manglende/feil bruk av bilbelte 47 % (av dødsulykkene med person omkommet i bil). Stadig flere sjåfører overholder fartsgrensen. Tall fra 2019 viser at 62,1 % av trafikantene kjørte under fartsgrensen. Merk at det ikke foreligger tall for 2020. Tall fra veikantundersøkelsen i 2016/17 viste at 0,2 % av førerne var påvirket av alkohol mens 1,8 % av førerne hadde rusmidler i blodet over straffegrensen1. Man kan dermed anta at det hver dag kjøres mer enn 200.000 kilometer der føreren er alkoholpåvirket. Rundt 97-98 % av personbilførere bruker bilbelte, noe lavere for passasjerer (95-96 %) og tungbilførere (87 %). Under koronapandemien førte tiltak for å hindre spredning til en nedgang i trafikken på 4,3 % sammenlignet med 2019. Det var det laveste nivået siden 2011. Framtidig bruk av hjemmekontor kan påvirke trafikkbildet fremover. I løpet av 2020 har det blitt publisert stadig flere råkjøringsvideoer i sosiale medier. Her er det særlig TikTok og Snapchat som brukes. Flere av disse sakene er etterforsket og har ført til domfellelse. Sakene har også fått mye omtale i media og Kripos har laget en grundig rapport på fenomenet.