Statusrapport
TRAFIKKSIKKERHETSARBEID - Politiets tilstandsanalyse for 2021 Utarbeidet av Utrykningspolitiet
108 personer ble drept på norske veier i 2019, det er nøyaktig like mange som i 2018 og er bortimot en halvering i løpet av ti år. I tillegg ble 565 personer hardt skadd, det er 37 færre enn året før. Drepte og hardt skadde i 2019 ble da 5 % over målkurven i NTP mot maks 350 drepte og hardt skadde i 2030. - De som blir drept eller hardt skadd i trafikken blir eldre, men 16-17 år er den gruppen som er hardest rammet. Spesielt gode tall for de under 16 år i 2019. - 46 % av de drepte og hardt skadde i 2019 var trafikanter på to hjul eller gående, det er færre enn i de to foregående årene, men klart mer enn for ti år tilbake. Særlig gode tall for mopedister i 2019. Det er dessuten færre som tar førerkort for moped, og det er nedgang i antall registrerte mopeder de siste årene. - Over halvparten (56 %) av ulykkene med drepte og hardt skadde i 2019 var utforkjøring- eller møte- ulykke. - Bortimot halvparten av de alvorlige ulykkene skjer på fylkesveinettet. Europa- og riksveier (“grønne veier”) har derimot nesten tre ganger så høy ulykkesbelastning, målt i drepte og hardt skadde pr. km, som fylkesveiene og seks ganger så høy ulykkesbelasning som kommunale veier. Det er flest alvorlige ulykker i 80-sone (38 %). - Medvirkende faktorer til dødsulykkene i 2019: - For høy hastighet 40 % - Ruspåvirkning 20 % - Tretthet 26 % av dødsulykkene (betydelig høyere enn tidligere) - Distraksjon 50 %, bruk av mobiltelefon 5 % - Manglende bilbelte medvirket til skadegraden i 37 % av dødsulykkene der det var person omkommet i bil. Stadig flere overholder fartsgrensen, ifølge fartsmålinger gjennomført av Statens vegvesen i 2019 var andelen 62,1 %. Andelen med mer enn 10 km/t over fartsgrensen økte derimot fra 5,6 % til 8,6 % fra 2018 til 2019. En veikantundersøkelse fra 2016/17 viste at 0,2 % av førerne hadde alkoholkonsentrasjon over 0,2 promille i blodet, 0,7 % hadde illegale stoffer i konsentrasjoner over de faste straffegrensene og 1,1 % hadde legemidler over straffegrensene. Det var samme resultat som i til- svarende undersøkelse åtte år tidligere for alkohol, mens det var svak bedring for andre stoffer enn alkohol. I følge en nylig gjennomført dybdeanalyse av døds- ulykker med ruspåvirkede motorvognførere i perioden 2005-18 fant man at 22 % var rusrelatert, funn herfra viser at: - Over 90 % av de ruspåvirkede var menn. Menn var i størst grad påvirket av alkohol, mens kvinner nesten like ofte var påvirket av andre stoffer enn alkohol. - De mellom 22 og 39 år var oftest ruspåvirket. - Flertallet av dødsulykkene i helgene mellom kl. 22 og 10 var rusrelatert. - Bortimot halvparten av dødsulykkene på hverdager mellom kl. 22 og 04 var rusrelatert. - 37 % av dødsulykkene i 90-110-sone var rusrelaterte, men i antall var det flest rusulykker i 70-80-sone. - 35 % av rustestede omkomne førere i personbil/vare- bil 2005-2018 var påvirket (21 % alkohol, 7 % stimul- erende stoffer, 7 % THC, 13 % beroligende stoffer og 2 % smertestillende stoffer). - 26 % av rustestede omkomne førerne på MC/moped 2005-2018 var ruspåvirket(13 % alkohol, 9,3 % stimulerende stoffer, 7,4 % THC, 7,9 % beroligende stoffer og 1,9 % smertestillende stoffer). - 7 % av rustestede førere av biler/lastebiler/buss over 3,5 tonn 2011-2018 var ruspåvirket. - 42 % av rustestede førere av andre motoriserte kjøretøy 2011-2018 var ruspåvirket. - 48 % av de rustestede syklistene og 27 % av rus- testede fotgjengere 2016-18 var ruspåvirket.