Evaluering
Evaluering av Viking Sky-hendelsen
Cruiseskipet Viking Sky fikk motorstans og kom i havsnød på Hustadvika mellom Kristiansund og Molde 23. mars 2019. Skipet unngikk så vidt å grunnstøte, noe som kunne fått katastrofale konsekvenser. Det ble igangsatt et omfattende redningsarbeid og evakuering av passasjerer med helikopter, som foregikk til morgenen dagen etter. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) var lederdepartement under hendelsen, og har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å evaluere håndteringen av hendelsen. Evalueringen omfatter hele redningsaksjonen, inkludert maritim innsats og helikopterredning, evakuering av personer fra skipet og mottak og håndtering av dem på land. Årsaken til at skipene (Viking Sky og fraktskipet Hagland Captain) kom i havsnød og mannskapenes håndtering av situasjonen har ikke inngått i oppdraget. Det samme gjelder problemstillinger knyttet til rederienes ivaretakelse av passasjerer og mannskap. Arbeidet har foregått i dialog med Hovedredningssentralen i Sør-Norge (HRS-SN), Fylkesmannen i Møre og Romsdal (FMMR), Møre og Romsdal politidistrikt/lokal redningssentral (LRS) og de involverte kommunene. DSB har også hentet informasjon og synspunkter fra andre som deltok i redningsarbeidet, blant annet Helse Møre og Romsdal helseforetak (HF), Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner. Evalueringsarbeidet er basert på ulike metoder og kilder, som gjennomgang av relevant dokumentasjon, møter/intervjuer med relevante deltakere og en spørreundersøkelse. En sentral del av dokumentasjonen er aktørenes egne evalueringer, eventuelt presentasjoner av erfaringer. Evalueringsrapporten vier størst oppmerksomhet til tema og problemstillinger som gjelder flere aktører, og særlig forholdet mellom disse og tverrsektorielle problemstillinger. En vellykket redningsaksjon og håndtering av de evakuerte Det er en utbredt oppfatning at redningsaksjonen i forbindelse med Viking Sky-hendelsen var vellykket, både evakueringen av passasjerene fra cruiseskipet og mottaket og håndteringen av dem på land. Evakueringen foregikk under svært krevende forhold, men skjedde uten ulykker eller skader. Evalueringen bekrefter inntrykket av en vellykket redningsaksjon, en imponerende innsats og et godt samvirke mellom de ulike aktørene. Dette henger sammen med at vi i Norge har en integrert redningstjeneste hvor koordinering, ledelse og samvirke mellom aktører og ressurser er det samme uavhengig av type hendelse (sjø, land eller luft). Dette legger til rette for en rask etablering av et omfattende redningssamvirke ved hendelser. Et kjennetegn ved håndteringen var at aktørene fant frem til gode løsninger på de aktuelle problemstillingene som oppsto, for eksempel knyttet til etableringen og driften av mottakssenteret i Brynhallen. Ikke alle løsningene var forberedt eller planlagt på forhånd. En del av læringen går derfor ut på å i større grad systematisere eller planlegge slike løsninger. Noen viktige suksessfaktorer ved håndteringen kan punktvis oppsummeres på følgende måte: • De fleste aktørene har utarbeidet relevante ROS- analyser, har beredskapsplaner som var dekkende for håndteringen og har gjennomført nyttige øvelser de siste årene. • Det ble gjennomført en omfattende varsling av hendelsen via ulike kanaler. • De fleste aktørene etablerte krisestab, og kriseledelsen ble involvert/holdt orientert. • Redningsledelsene hos HRS-SN og LRS ble etablert