Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Registerdataanalyse: sykefravær, inkludering og frafall fra arbeidslivet Delrapport 2 Rapport 2024:1

Rapporten tar sikte på å undersøke en mulig målkonflikt i arbeidslivspolitikken: Er det slik at ønsket om å få ned sykefraværet og redusere frafallet fra arbeidslivet står i et motsetningsforhold til at personer med helseutfordringer og personer med hull i CV-en skal oppnå høyere arbeidsdeltakelse? Vi belyser dette på ulike måter ved å bruke registerdata fra Statistisk sentralbyrå, som er koblet til data fra Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) og Norsk pasientregister (NPR). Til sammen gir disse dataene detaljert informasjon på populasjonsnivå om demografi, arbeid og arbeidsforhold, ulike offentlige støna- der, sykefravær og helse. I rapporten kartlegger vi utviklingen i arbeidsmarkedsdel- takelse blant dem som står i fare for sykemelding og frafall fra arbeidslivet, det vil si personer som har en høy sykefraværstilbøyelighet, etter yrke og bransje. I kapittel 1 introduserer vi kort rapporten som helhet. Kapittel 2 gir en oversikt over eksisterende norsk og internasjonal forskning innenfor rapportens hovedtema. I kapittel 3 presenterer vi resultatene fra de empiriske analysene om sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Her bruker vi først kjente og observerbare demografiske kjennetegn, slik som kjønn, alder og utdanning, til å forutsi fremtidig sykemelding og frafall. Videre ser vi på betydningen av individets sykefraværstilbøyelighet, som også kan knyttes til uobserverte personkjennetegn. Ved å analysere sykefraværstilbøyelig- heten til personer som skifter jobb mellom bedrifter, over tid, kan vi undersøke hvor stor del av sykefraværet som kan tilskrives en høy eller lav tilbøyelighet for å bli sykemeldt, som vi måler gjennom stabile uobserverte individuelle faktorer (for eksempel vedvarende somatiske eller psykisk helseplager eller andre belastnin- ger). Disse analysene lar oss også estimere om en bedrift i en gitt tidsperiode er stabilt sykefraværsfremmende (for eksempel hvis en bedrift har vedvarende dårlig arbeidsmiljø eller de ansatte har særlig utfordrende arbeidsoppgaver). Det vil si om en gitt bedrift bidrar til høyt fravær blant sine ansatte, utover den ansattes individu- elle kjennetegn, eller, motsatt, om bedriften er stabilt sykefraværsreduserende, altså at bedriften bidrar til lavere sykefravær blant ellers like arbeidstakere. Vi rapporterer flere hovedfunn. For det første finner vi i kapittel 3 at personer i arbeid som har økt risiko for sykefravær på et tidligere tidspunkt i livet, systema- tisk henger sammen med redusert fremtidig arbeidsdeltakelse og høyere sannsyn- lighet for frafall og uføretrygd. Vi ser ellers at de med høyt predikert fravær har en lavere tilbøyelighet til å bytte arbeidsgiver enn de med lavere predikert sykefravær. Blant dem som bytter jobb, så ser vi også at høy sykefraværsrisiko er forbundet med redusert sannsynlighet for å bytte yrke og næring. For det andre finner vi for personer utenfor arbeid en sammenheng mellom høyt predikert sykefravær og en betydelig lavere sannsynlighet for å komme i jobb, og blant dem som kommer i jobb, et høyere realisert sykefravær. Blant både personer som bytter jobb, og personer som kommer i jobb etter å ha vært utenfor arbeidsli- vet, tenderer de med høyere sykefraværstilbøyelighet til å få en ny jobb i mindre sykefraværsfremmende bedrifter. Det betyr at ny jobb for personer med høy syke- 7 Sammendrag fraværstilbøyelighet (sammenlignet med de med lavere tilbøyelighet) innebærer en forbedring i den forstand at den nye jobben vil være assosiert med mindre fravær. For det tredje viser våre funn at personers egen sykefraværstilbøyelighet har større betydning for fremtidige arbeidsmarkedsutfall enn hvorvidt bedriften de er ansatt i, er sykefraværsfremmende. Dette vil si at kjennetegn ved individene selv forklarer mer av variasjonen i sykefraværet, mens forhold ved bedriftene forklarer mindre. For det fjerde peker vi i delkapittel 3.2 på tegn til at personer med høy sykefravær- stilbøyelighet inkluderes i større grad over tid, når vi sammenligner to «populasjo- ner» for ulike perioder (periodene 2004–2008 og 2009–2014). Vi ser for eksempel at sannsynligheten for frafall blant de med særlig høy sykefraværstilbøyelighet er lavere for den seneste perioden enn for den tidligere. For det femte undersøkte vi i delkapittel 3.5 også om innføringen av refusjonsord- ningen, som er et målrettet tiltak mot de med særlig høyt sykefravær, har bidratt til å redusere frafall. Vi bruker da en endring og utvidelse i hvem som kan henvise og vurdere behovet for refusjonsordningen, som variasjon. I denne analysen fant vi at de som kan være kvalifisert til å motta refusjon, ser ut til å ha noe bedre utvikling over tid i form av høyere sysselsetting, særlig etter en endring i ordningen i 2010. Det skjer imidlertid store endringer i arbeidsmarkedet og velferdsordningene i samme tidsperiode, og disse endringene kan påvirke estimatene våre. Derfor er det vanskelig å konkludere entydig med at den positive utviklingen kan tilskrives endringen. For det sjette undersøkte vi i kapittel 4 inkludering i arbeidslivet av en utsatt gruppe: dem som har som har hull i CV-en, som er definert som at man hverken har vært i arbeid, i utdanning eller på tiltak i minst to av fem år i alderen 20–25. Vi så også på hull i CV-en blant dem som i tillegg hadde hatt en psykisk eller rusrela- tert diagnose i samme tidsrom. Disse analysene viste at hull i CV-en er forbundet med negative konsekvenser for både utdanning og arbeid og øker sannsynligheten betraktelig for å være på en trygdeytelse. De som har hatt hull i CV-en og likevel har kommet seg i jobb, er først og fremst ansatt i privat sektor, hovedsakelig i salgs-, service-, og omsorgsyrker. De som har deltatt på tiltak i etterkant av hull i CV-en, har også høyere sysselsetting ved 30 års alder, men hvorvidt det skyldes seleksjon eller positive effekter av tiltak, kan vi ikke fastslå. For det syvende viser disse analysene at konsekvensene av å ha hull i CV-en ser ut til å være relativt stabile over tid. Det er imidlertid en tendens til at det er litt høyere sysselsetting blant de med hull i CV-en som bor i kommuner med høyt sysselset- tingsnivå for kohorter som var ved 30-års alder på 1990-tallet, men dette er mindre synlig for kohorter som var 30 år gamle på 2000-tallet og 2010-tallet. Disse tren- dene kan ha mange forklaringer på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. For eksempel kan man tenke seg at terskelen for å komme inn på arbeidsmarkedet har blitt høyere, eller at sammensetningen av individer med hull i CV-en har endret seg over tid. Fremtidig forskning bør derfor undersøke ulike forklaringer nærmere. Det å skille mellom forklaringer på utviklingen vil være viktig for å etablere gode politiske tiltak som kan forbedre jobbmulighetene til personer som har opplevd hull i CV-en. Samlet sett tyder resultatene våre på at økt inkludering gir høyere sykefravær og større risiko for fravær. Det ser imidlertid ut til at man over tid har oppnådd noe større inkludering av de med høy sykefraværstilbøyelighet da frafallet fra arbeidsli- vet er blitt noe mindre for denne gruppen. På den andre siden ser det ut til at unge med hull i CV-en i mindre grad er inkludert i arbeidslivet, og for denne gruppen ser vi få tegn til forbedringer i form av økt sysselsetting, over tid. Det kan dermed se ut til at terskelen for å komme inn i arbeidslivet for en utsatt gruppe i liten grad har bedret seg over tid