Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Veileder

Veger og snøskred Håndbok V138

Målsettingen med håndboka er å gi ansatte i Statens vegvesen og andre som er engasjert i sikring og drift av veger et bedre grunnlag for å forstå hvor og når snøskred kan opptre og hvordan vi sikrer vegene mot disse. Håndboka bør også være til nytte for de som arbeider med sikring av annen infrastruktur som jernbaner, boligfelt og anleggsplasser. Det er to hovedgrupper av snøskred, løssnøskred og flakskred. Løssnøskred løsner vanligvis i snø som har liten fasthet, enten nysnø eller helt våt snø. Skredene løsner i et punkt og brer seg gradvis ut til siden. Slike skred er oftest beskjedene i volum og utløpsdistanse. Skredtypen som gjør mest skade og har størst hastighet og utløpsdistanse er flakskredene. Disse kan ha et volum opptil 1 mill m3 og hastigheter opptil 70 m/s. Snøskred opptrer oftest i forbindelse med store snøfall, kritisk nedbørsmengde er gjerne ca. 50 cm i løpet av tre døgn. Dersom nedbøren er kombinert med kraftig nedbør skal det mindre nedbørs- mengder til før skred kan løsne i leområder. Skred kan også løsne ved omslag til varmere vær. Kritisk helling for at snøskred kan løsne er 28o, og den farligste hellingen med hensyn til størrelse på skredene og hyppighet er 35–45o. Ved hellinger over 55–60o samler det seg lite snø i fjellsidene, slik at eventuelle skred oftest er små, og de har kort utløpsdistanse. De mest utsatte fjellsidene er skål- formete partier som samler snø fra flere vindretninger, og som ligger i le for framherskende og nedbørsførende vindretninger. Vegene kan sikres fysisk ved en rekke forskjellige tiltak. Felles for disse er at de dyre konstruksjonene kan brukes i all slags terreng og mot alle skredtyper. De rimeligere fysiske tiltakene gir derimot bare tilstrekkelig sikkerhet mot bestemte skredtyper og er egnet i begrenset typer av terreng. De sikringsmetodene som gir best sikkerhet for trafikantene er tunneler og overbygg. Av de rime- ligere tiltakene er bremsekjegler, ledevoller og fangvoller. Der disse er egnet koster de anslagsvis 10–20% i forhold til tunneler og overbygg. Andre aktuelle sikringstiltak er bruer med stor lysåpning og forbygninger i fjellsidene for å hindre at skredene blir løst ut. I spesielle tilfeller er det også mulig å stenge vegene for all trafikk og å utløse skredene ved hjelp av sprengstoff. Vanligvis foretas sprengingen i utvalgte områder, enten fra taubaner eller fra master hvor det er forhåndsplasserte ladninger.