Studie
SEKSUELL UTNYTTELSE AV BARN OG UNGE OVER INTERNETT
Norsk politi har i en årrekke sett at internett står stadig mer sentralt i seksuallovbruddssaker. I revidert statsbudsjett for 2017 og 2018 ble Kripos tilført ekstra- bevilgninger til arbeidet med å bekjempe seksual- lovbrudd og vold mot barn og unge. Ekstratildelingen har blant annet resultert i denne rapporten, som har som formål å belyse hvordan bruk av internett mulig- gjør ulike former for seksuelle overgrep mot barn og unge. Rapporten er et bidrag til økt kunnskap om og en felles forståelse av denne kriminalitetstypen. Et felles kunnskapsgrunnlag gir større muligheter for å utarbeide effektive forebyggende tiltak. Første kapittel avgrenser rapporten til å omhandle seksuell utnyttelse av barn og unge under 18 år og gir et overordnet bilde av kriminalitetstypen. Det inneholder også en liste over sentrale begreper. Begrepsbruken i rapporten er i overensstemmelse med retningslinjene i ECPAT Internationals Termi- nology Guidelines for the Protection of Children from Sexual Exploitation and Sexual Abuse. En enhetlig og gjennomtenkt begrepsbruk er ikke bare viktig for kommunikasjonen på tvers av organisatoriske enheter nasjonalt og internasjonalt, men også for å sikre at begrepene tydeliggjør, heller enn å tilsløre, hvor alvorlig denne kriminaliteten er. Eksempelvis drøftes begrepet barnepornografi (child pornography). Til tross for at dette begrepet brukes mye i inter- nasjonalt og nasjonalt lovverk, anbefaler retnings- linjene at det erstattes av begreper som i større grad får frem innholdet. I denne rapporten brukes derfor begrepet overgrepsmateriale. Gjerningspersoner og modus Politimyndigheter over hele verden har for lengst sluttet å la seg overraske over hvordan personer med seksuell interesse for barn bruker den til enhver tid tilgjengelige internetteknologien til å skaffe seg overgrepsmateriale, dele dokumentasjon av egne overgrep eller etablere seksualisert kontakt med barn, gjerne fordekt som en annen person. Internett har utviklet seg til en utømmelig kilde til overgreps- materiale, både på det åpne, dype og mørke nettet. Kapittel 2 omhandler omfanget av og innholdet i overgrepsmateriale på internett. Lite materiale slettes, og nytt materiale tilføres hele tiden, så mengden tilgjengelig materiale øker for hver dag. En økende andel av materialet er produsert av barn eller ungdom som er blitt forledet eller truet til å utføre seksuelle handlinger med seg selv. Sosiale mediers og andre plattformers teknologiske løsninger endrer seg kontinuerlig, og anonymiserings- teknikker, krypteringsmuligheter og sletteprogram- mer bidrar til lavere risiko for å bli oppdaget når man deler eller lagrer filer. Videre finner personer med seksuell interesse for barn hverandre på ulike nettfora, der de legitimerer seksuelle overgrep mot barn overfor hverandre og oppfordrer hverandre til å begå fysiske overgrep. Kapittel 3 beskriver hvordan gjerningspersoner bruker internett til å etablere seksualisert kontakt med barn og unge. Utviklingen innenfor sosiale medier og barns tilgang til smarttelefoner gjør det lettere å komme i direkte og seksualisert dialog med dem. Straffesaker i inn- og utland viser at gjernings- personer ved bruk av falske profiler, stor tilpasnings- evne og manipulatoriske evner – og også konkrete trusler – på kort tid kan manøvrere barn og unge inn i svært ydmykende og traumatiske seksuelle situasjoner. Norsk politi har de siste årene etterforsket store sakskomplekser hvor en enkeltanmeldelse har ført til at flere hundre barn har blitt identifisert som ofre for én og samme gjerningsperson.