Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Evaluering

Bedre klima for Tiltakssonen En strategisk analyse

Tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms ble innført i 1990 som et svar på den negative befolknings- og næringsutvikling i regionen på 1980-tallet. Provenyeffekten på tiltakene er nå 2,1 mrd kr årlig gjennom null arbeidsgiveravgift (1,2 mrd kr), lavere personskatt (0,6 mrd kr), fritak el-avgift (0,1 mrd kr), studielånsnedskriving (0,1 mrd kr) og ekstra barnetrygd (0,1 mrd kr). Ut i fra våre vurderinger synes Tiltakssonen å ha fungert i forhold til målsettingen. Selv om vi har sett netto utflytting og befolkningsnedgang i sonen i siste halvdel av analyseperioden 1990-2001 så er denne mindre nå enn på 1980-tallet og relativt sett forbedret sammenliknet med resten av Nord-Norge etter innføringen av Tiltakssonen. Også kampen om å beholde egen ungdom synes man å ha lykkes bedre med i Tiltakssonen etter 1990, også sammenlignet med resten av Nord-Norge. Den typen arbeidsplasser som har vokst frem som følge av virkemidlene er først og fremst i kommunal tjenesteyting og i små private lokalbaserte tjenesteytende bedrifter. I disse konklusjoner må vi også legge inn vurderinger av hvordan det ville gått uten disse virkemidlene. Når vi foreslår å styrke Tiltakssonen henger det sammen med at vi i våre demografiske analyser ser en utvikling som vil gjøre det vanskeligere å opprettholde bosetningen fremover. I tillegg vil makropolitikken som følger av ”Handlingsregelen” for bruk av petroleumsinntektene skape et større omstillingspress i norsk økonomi mot næringer som vil tåle et høyere lønnsnivå.