Studie
Konkurransen i boliglånsmarkedet : rapport
Sammendrag En stor andel av befolkningen i Norge eier egen bolig, og for mange er tilgang til lån avgjørende for å kunne kjøpe bolig. Bankenes utlånsmarginer og lønnsomhet har økt de siste årene. Finansieringskostnadene som bankene står overfor har blitt redusert, mens lånerenten på boliglån ikke er justert tilsvarende ned. Dette har skapt økt oppmerksomhet rundt bankenes strategier og rentesetting. I forbindelse med renteøkningen våren 2013, gikk flere banker aktivt ut i media. Bankenes budskap var i hovedsak at nye økte kapitalkrav gjorde det nødvendig å øke renten. Enkelte har også pekt på at innføringen av nye kapitalkrav gir ulike konkurransevilkår for banker med virksomhet i Norge. På denne bakgrunn har Konkurransetilsynet gjennomført en undersøkelse av konkurransen blant banker i Norge som tilbyr lån med pant i bolig. Formålet med undersøkelsen har vært å identifisere eventuelle begrensninger for en velfungerende konkurranse. Konkurransetilsynet foreslår, på bakgrunn av funnene i undersøkelsen, ulike tiltak rettet mot myndigheter og aktørene i bransjen som kan bidra til å fremme konkurransen. Undersøkelsen er blant annet basert på data og informasjon som er hentet inn fra banker som tilbyr lån med pant i bolig i Norge. Konkurransetilsynets analyser viser en betydelig økning i bankenes utlånsmarginer fra 2012. Samtidig viser analysene at nivået på renten for de ulike bankene har nærmet seg hverandre etter finanskrisen. En utvikling med likere priser, samtidig som marginene øker, kan være en indikasjon på at bankene kan ha samordnet sine priser. Konkurransetilsynet vurderer det slik at markedsforholdene i boliglånsmarkedet legger til rette for at koordinering på pris er mulig for bankene. Etablerings- og ekspansjonshindringer i markedet begrenser muligheten for nye og mindre aktører til å utfordre de større bankenes rentesetting. En av de viktigste ekspansjonshindringene er lav kundemobilitet. Tilsynet finner at det er søke- og byttekostnader i markedet som kan bidra til at kundemobiliteten er lav. Søke- og byttekostnader er på generelt grunnlag negativt for konkurransen fordi kundene til dels blir låst til en tilbyder. Kunder som er innelåste, er mindre prissensitive. Dette åpner for at bankene kan sette høyere rente uten at en vesentlig andel av kundene av den grunn vil bytte bank. For å redusere søke- og byttekostnadene i markedet, foreslår tilsynet at det arbeides for å gjøre Finansportalen og bankbyttereglene mer synlige. Utviklingen med økt utlånsmargin og likere priser har skjedd i samme periode som det er innført nye økte kapitalkrav for bankene. Bankene har i stor grad tilpasset seg økte kapitalkrav ved å øke overskuddet, blant annet gjennom å øke marginen på utlån med pant i bolig. Innføringen av nye kapitalkrav kan ha bidratt til at bankene kan ha klart å finne et felles samlingspunkt for en koordinert prissetting. Dette understreker betydningen av at norske myndigheter i større grad vurderer og tar hensyn til konkurransemessige konsekvenser ved utforming og implementering av ny regulering. Utveksling av konkurransesensitiv informasjon generelt, enten dette skjer skjult eller åpent, kan gjøre det lettere å finne et samlingspunkt for koordinering av pris. Medieuttalelser fra bankene i forbindelse med innføringen av nye økte kapitalkrav kan ha medført at usikkerheten mellom bankene er blitt redusert på en slik måte og i et slikt omfang, at det kan ha fått betydning for konkurransevilkårene i markedet. Det at banker signaliserer i media kan bidra til at det tilrettelegges for en koordinert prissetting, og praksisen er av den grunn uheldig. Signalisering kan videre, under visse forutsetninger, innebære et brudd på konkurranseloven § 10. RAPPORT: KONKURRANSEN I BOLIGLÅNSMARKEDET 5 EU-kommisjonen og konkurransemyndighetene i enkelte medlemsland har i den senere tid hatt fokus på signalisering. Dette har skjedd både gjennom anvendelse av gjeldende regelverk, og ved at det vurderes innført spesialbestemmelser som forbyr signalisering i bankmarkedet. Konkurransetilsynet vil følge utviklingen i praksis og regelverk med stor interesse, og vil i forlengelsen av dette vurdere å forfølge eventuell fremtidig signalisering i det norske bankmarkedet. Norske myndigheters implementering av nytt kapitalkravsregelverk kan videre ha bidratt til å dempe konkurransen blant bankene. Kapitalkravene har økt forholdsvis mye over en relativt kort periode. Regelverket er heller ikke fullt ut harmonisert med nytt kapitalkravsregelverk som er under implementering i EU. Siden filialer av utenlandske banker er regulert av sine hjemlandsmyndigheter, bidrar dette til ulike konkurransevilkår for banker med virksomhet i Norge. Norske myndigheters praktisering av nytt regelverk gjør at egenkapitalbindingen i hovedsak er høyere for norske banker enn for filialer av utenlandske banker. I tillegg fører norske særkrav til at norske banker fremstår som mindre solide enn utenlandske banker. Begge disse faktorene vil isolert sett bidra til høyere finansieringskostnader for norske banker. Norske myndigheter ønsker økt grad av vertslandsregulering for å sikre likere konkurransevilkår for banker med virksomhet i Norge. En slik tilnærming vil føre til økt regulatorisk kompleksitet og kan være en etableringshindring for utenlandske banker. Konkurransetilsynet foreslår derfor at norske kapitalkravsregler harmoniseres med EUs kapitalkravsregelverk. I tillegg bør det være en målsetting at analyser av konkurransemessige konsekvenser blir gjennomført og hensyntatt ved utforming og innføring av ny regulering i fremtiden.