Studie
Et drosjemarked for fremtiden : rapport
Dagens regulering av drosjemarkedet legger ikke til rette for effektiv konkurranse og produktivitetsvekst. Ikke minst har den teknologiske utviklingen medført at grunnlaget for prisregulering i drosjemarkedet har endret seg. De fleste har i dag tilgang til internett. Over 80 prosent av befolkningen har en smarttelefon. Billigste og/eller nærmeste drosje kan i prinsippet bestilles med få tastetrykk på en smarttelefon til svært lav kostnad. Høye søkekostnader og informasjonsasymmetri, som tidligere var en vesentlig utfordring for å skape effektiv konkurranse i dette markedet, har med andre ord blitt vesentlig svekket som argument for prisregulering. Særlig gjelder dette om prisinformasjon fra konkurrerende drosjeselskap er lett tilgjengelig på alle bestillingspunkter, ikke minst ved praiing på gaten ved bruk av smarttelefon og app'er. Nå - nærmere førti år etter at prisregulering ble erstattet med troen på konkurranse i resten av økonomien - mener Konkurransetilsynet derfor at tiden er moden for å avvikle prisregulering også i drosjenæringen. Prisregulering kan imidlertid ikke fjernes uten at man samtidig ser på behovet og rammene for å regulere etablering i dette markedet. Det er begrensede muligheter for å skape konkurranse på pris om det det ikke også er fleksibilitet på tilbudssiden. Det kan imidlertid være hensiktsmessig at en reform i retning av et moderne rammeverk for drosjenæringen gjennomføres gradvis, der man først kan starte med å oppheve behovsprøvingen og tilpasse løyvekrav i de områdene som i dag ikke er underlagt prisregulering. Kapitalkostnadene ved å etablere seg i drosjemarkedet er forholdsvis lave. Den vesentligste etableringsbarrieren er knyttet til det behovsbaserte løyvesystemet. Konkurransetilsynet er av den oppfatning at behovsprøvingen bør fjernes i hele landet. Behovsprøvingen begrenser tilbudet og ikke minst nødvendig fleksibilitet på tilbudssiden. Ut over behovsprøvingen er det særlig kravet om at drosjekjøring skal være hovederverv som fører til lite effektiv utnytting av ressurser, og begrenser arbeidskraftproduktiviteten. Hvis drosjekjøring kan være et bierverv vil samlet arbeidskraftproduktivitet kunne øke, samtidig som at fleksibiliteten i tilbudssiden øker. Dette gjelder i urbane så vel som rurale strøk. Men ikke minst i tynt befolkede områder vil denne fleksibiliteten være nødvendig for å kunne opprettholde et tilfredsstillende drosjetilbud.82 Det er klart at behovsprøving, kjøreplikt, krav om stasjoneringssted og at drosjekjøring skal være hovederverv, er tett knyttet til målsettingen om å ha et godt drosjetilbud i hele landet. 82 I den grad drosjetilbudet i enkelte geografiske markedssegmenter svekkes så mye at det utgjør et samfunnsmessig problem, kan målrettede tiltak vurderes for å rette opp dette. RAPPORT: ET DROSJEMARKED FOR FREMTIDEN 34 Det kan selvsagt ikke utelukkes at enkelte distrikt vil kunne stå uten et drosjetilbud om behovsprøvingen avvikles - selv om det legges til rette for at drosjekjøring kan være bierverv. Offentlig innkjøp av drosjetransporttjenester, og et godt utformet innkjøpsrammeverk vil motvirke en eventuell utvikling mot «drosjedød» i distriktene. Dersom det viser seg at det enkelte distrikt til tross for dette ikke har et tilfredsstillende drosjetilbud, må dette ivaretas gjennom målrettede virkemidler. Konkurransetilsynet mener videre at reguleringen av næringen bør konsentreres om forholdsmessige kvalitetskrav som sikrer at passasjerene kan føle seg trygge på sjåfør og kjøretøy. Løyvesystemet vil således fortsatt være et viktig redskap for å regulere kvalitet og markedsadferd. Hvis kvalitetskravene er tilfredsstilt, bør et løyve etter tilsynets oppfatning være lett å få. Men et løyve må også være lett å miste dersom forutsetningene for å ha løyve ikke lenger er til stede. Dette er ikke minst viktig for å forhindre oppblomstring av useriøse aktører, herunder aktører som kjører svart eller på andre ulovlige måter skaffer seg et konkurransefortrinn. Internasjonale erfaringer understreker behovet for fortsatt å regulere kvalitet. Internasjonale erfaringer tilsier videre at avvikling av prisregulering og behovsprøving i drosjemarkedet må sees i sammenheng. Resultatet blir da et bedre og mer variert drosjetilbud til beste for drosjekundene. Den teknologiske utviklingen har styrket grunnlaget for å avvikle prisreguleringen av næringen ytterligere. Det kan dog være nødvendig med tiltak for å sikre at kunden opplyses om pris, og at sammenlignende prisinformasjon faktisk er tilgjengelig på alle bestillingspunkter, på internett, på app'er og på holdeplass. Dette kan gjøres ved at det som i Oslo stilles krav om at priser er digitalt tilgjengelig. Da legges det til rette for utvikling av velfungerende verktøy for prissammenligning av uavhengige aktører i de ulike markedssegmentene praiing, holdeplass så vel som telefonbestilling. På bakgrunn av erfaringene bl.a. i Sverige må det også vurderes om det er nødvendige med ytterligere krav for å sikre at kundene er informert om pris før de setter seg i drosjen. I tillegg til å se på behovsprøving og forholdsmessigheten i de øvrige kravene for å få drosjeløyve, bør det også vurderes å åpne for at drosjesentraler og bedrifter innen drosjenæringen kan organiseres på samme måte som andre bedrifter. Grunnlaget må legges for konkurranse på like vilkår mellom de ulike aktørene i næringen, på gamle så vel som nye plattformer for drosjeformidling. Samlet vil tiltakene innebære at grunnlaget legges for et dynamisk og fremtidsrettet drosjemarked til beste for drosjekundene.