Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Tilrettelegging for integrering av flyktninger i Norge Organisering, tiltak og erfaringer

Hvordan kan norske myndigheter best legge til rette for integrering av flyktninger? Denne rapporten bidrar til å svare på dette spørsmålet ved å beskrive hvordan norske kommuner arbeider med bosetting, kvalifisering og integrering i dag. Rapporten gir også innspill til hvordan dette arbeidet kan utvikles videre. Flyktningene som får beskyttelse i Norge, kan deles i tre kategorier: overførings- flyktninger som kommer gjennom FNs gjenbosettingsprogram, flyktninger som selv har reist til Norge som asylsøkere, og flyktninger som får midlertidig opphold etter en gruppevurdering, slik som de ukrainske flyktningene. Formålet med rapporten er å beskrive kommunenes arbeid med de tre ankomst- kategoriene. I 2022 og 2023 kom det 70 000 ukrainske flyktninger til landet. Denne rapporten beskriver også kommunenes opplevelse av dette rekordhøye mottaket. Rapporten er basert på intervjuer med nasjonale myndigheter og ansatte i en rekke kommuner, to spørreundersøkelser i norske kommuner, og en register- undersøkelse som dekker alle flyktninger som ble bosatt i Norge mellom 2010 og 2020. Målsettingen med den norske integreringspolitikken er at flyktningene skal bli fullverdige deltakere i samfunnet så raskt som mulig. Norske myndigheter er klar over betydningen av sosial integrering og tilpasningen til et norsk dagligliv. Fra et samfunnsperspektiv står integrering i skole, utdanning og arbeid helt sentralt. Denne ambisjonen må så tilpasses flyktningenes potensial og kompetanse. De siste fem årene har lovverket som regulerer myndighetenes integreringsarbeid, blitt endret, samtidig som mange av flyktningene som har kommet, har hatt en annen type bakgrunn enn tidligere. Introduksjonsloven ble erstattet av integrerings- loven, der hurtigspor står sentralt. Samtidig falt andelen asylsøkere, og det kom flere overføringsflyktninger, ofte med lavere formelle kvalifikasjoner. Mens det nye lovverket signaliserte høyere forventninger for dem med noe utdanning, kom det grupper med svakere utgangspunkt. Kommunene måtte håndtere avviket mellom nasjonale ambisjoner og realitetene på bakken. Så kom de ukrainske flyktningene og med dem et midlertidig tillegg til integreringsloven.