Evaluering
Nytt operahus Etterevaluering, desember 2016
I juni 2002 besluttet Stortinget at det bygges et nytt operahus i Bjørvika innenfor en kostnadsramme på 3 330 mill. kroner. Det nye operahuset ble åpnet i april 2008. Prosjektets resultatmål for henholdsvis kostnad, kvalitet og tid ble oppnådd. Prosjektet ble gjennomført til en sluttkostnad på 4 278 millioner kroner som var 78 millioner kroner under den oppjusterte kostnadsrammen. I forhold til den opprinnelige styringsrammen hadde denne en overskridelse på 20,7 %. Resultatmålet om at bygningen skal legge til rette for kostnadseffektiv drift synes så langt å være imøtekommet. Nytt Operahus har i det alt vesentlige imøtekommet prosjektets resultatmål for funksjonell kvalitet, men Scene 2 har ikke helt den samme optimale akustikk som hovedscenen. Den opprinnelige tidsfrist for ferdigstilling av prosjektet ble kuttet ned med 6 måneder og Nytt Operahus ble åpnet i april 2008 i samsvar med den nye tidsplanen. Det forelå 9 målsetninger for Nytt operahus som gjaldt ulike forhold. Målsetningen om å skaffe Operaen og publikum funksjonelle lokaler er i det alt vesentlige oppnådd. Målene som retter seg mot publikum er alle oppnådd: Det totale antall forestillinger er mer enn tre ganger høyere i 2015 (682 forestillinger) enn i 2006 (192 forstillinger). Antall besøkende i 2015 (323 860) er nesten to og en halv gang høyere enn i 2006 (138 913). SSBs «Norsk kulturbarometer» viser en markert økning i interessen for opera og ballett etter åpningen av nytt operahus i ulike grupper av befolkningen (menn – kvinner, alder og utdanning) Formidling av opera rettet mot barn og unge er styrket: o Antall produksjoner rettet mot barn og unge er økt fra en i 2006 til 19 i 2015 o Antall forestillinger rettet mot barn og unge er økt fra 51 i 2006 til 274 i 2015 o Antall barn og unge publikum er økt fra 39 508 i 2006 til 66 747 i 2015 Når det gjelder målene for kvaliteten på opera og ballett i nytt operahus, sies det i konklusjonene i evalueringen «På de skrå bredder», som et eget panel gjorde for Kulturdepartementet i 2014/2015, at Det er panelets vurdering at nivået ved DNO&B når det gjelder kunstneriske ferdigheter slik de kommer til uttrykk i forestillinger og konserter er svært høyt og en nasjonal institusjon verdig. Målsetningen om at Nytt Operahus skulle gi riksoperavirksomheten ytterligere vekstkraft og utviklingsmuligheter og være støttespiller for operamiljøet rundt omkring i Norge er i liten grad oppnådd. Panelet for evalueringen «På de skrå bredder» har to konklusjoner som underbygger dette: Både kulturpolitiske føringer og institusjonens egne mål vektlegger at DNO&B skal være et operahus for hele landet. Panelet mener imidlertid at turnéaktiviteten institusjonen har hatt i evalueringsperioden er for lav til å realisere denne ambisjonen. I tillegg framstår ambisjonen som lite forankret i virksomheten. I lys av Nasjonaloperaens samfunnsansvar etterlyses en drøfting av kvalitetsbegrepet og hvilken rolle institusjonene vil ta for overføring av kompetanse og rådgivning rundt om i landet. Det var flere målsetninger som rettet seg mot Nytt Operahus som monumentalbygg. Disse må anses som oppnådd. Prosjektet Nytt Operahus har hatt betydelige virkninger som kulturinstitusjon. Nytt Operahus – Etterevaluering, januar 2017 4 Åpningen av Nytt Operahus i 2008 har ført til endringer i fordelingen av statlig støtte til scenekunstområdet og i fordelingen mellom områder i kultursektoren. Institusjonen DNO&B har fått en større del av «budsjettkaka» innenfor scenekunstområdet enn tidligere og dette har bidratt til at scenekunsten har fått en større del av det totale statlige kulturbudsjettet. En opplagt følge av dette er at dansen og operakunsten har vært «budsjettvinnere» sett i forhold til årene før 2008. Dette skyldes ikke bare økningen i bevilgningene som går direkte til DNO&B. Selv om DNO&B har fått en større andel av scenekunst budsjettet, har dette vært lite omstridt fordi de andre institusjonene samtidig har fått bedret sine rammebetingelser. I perioden fra 2006 til 2011 økte DNO&Bs andel av det totale publikumsbesøket ved scenekunstinstitusjoner og orkestre i Oslo som er medlemmer av Norsk Teater og Orkesterforening (NTO) fra 16 prosent i 2006 til 30 prosent i 2011. DNO&B har opprettholdt denne andelen fram til og med 2015. Den voldsomme økningen i publikumsbesøket ved DNO&B og i institusjonens andel av det totale publikumsbesøket ved NTO-institusjoner i Oslo, kan antas å ha hatt viktige konsekvenser for de andre kulturinstitusjonene. Mens DNO&B altså kan antas å ha «stjålet» publikum fra andre institusjoner i Oslo de første årene etter åpningen, har denne tendensen senere blitt utlignet gjennom veksten i publikumsbesøket ved de andre institusjonene. Veksten i publikumsbesøket ved DNO&B i fra 2006 til 2015 tilsvarer grovt sett den totale veksten i publikumsbesøket ved NTO-institusjoner i Oslo i denne perioden. Det samlede publikumsbesøket ved de andre NTO-institusjonene er i dag omtrent som det var i 2006. DNO&B har altså fått en større del av den totale «kaka» også når det gjelder publikumsbesøket ved store kulturinstitusjoner i hovedstaden, men dette har skjedd uten at andre institusjoner har «fått svi for Operaen». Prosjektet Nytt Operahus har bidratt til en synliggjøring av opera- og dansekunsten og til å markere Norge som kulturnasjon og har hatt en symboleffekt som er viktig for kultursektoren og for landet. Beslutningen om å lokalisere nytt operahus til Bjørvika var en katalysator for den byutvikling man fikk i området. Operabygget har vært selve motoren i utviklingen. Uten denne «drahjelpen», ville neppe utviklingen av Bjørvika fått det tidsforløp det fikk og områdets karakter og innhold ville ha blitt noe helt annet og mer likt et vanlig og tradisjonelt «Central Business District» man finner i nye sentrale byområder. Bygningen har også hatt en tiltrekning langt utover det rene opera- og ballett- publikum. I 2010 installerte DNO&B et telleverk på marmorbroen foran operahuset som alle må passere. Det årlig har vært rundt 1,7 millioner passeringer. I tillegg til å være den instrumentelt utløsende faktor for at man kunne få en slik utvikling av Bjørvika, har Nytt Operahus også hatt virkninger for utformingen av området, og da særlig som monumental- og signalbygg. Operabyggets arkitektur og åpne plassering mot sjøen er blitt en arkitektonisk merkevare. Den vellykkete arkitekturen har bidratt til at Oslo er på den internasjonale listen over byer med høyverdig arkitektur. Når det gjelder prosjektets relevans i forhold til det kulturpolitiske målet om å fremme universell tilgang på kunst- og kulturuttrykk, er prosjektets relevans tvetydig. Opera og ballett er en kunst og kulturuttrykksform som en nokså liten del av befolkningen benytter seg av og gruppen som benytter seg av dette tilbudet har høyere utdanning og inntekt enn den jevne befolkningen. I så henseende er prosjektet av begrenset relevans. Derimot er det klart relevant i den kulturpolitiske utjevningsstrategi om å bringe «høykulturelle» uttrykksformer «ut til folket». I forhold til det kulturpolitiske kvalitetsmålet er det klart at prosjektet er relevant hva gjelder både operakunst og dansekunst samt arkitektur. Nytt Operahus – Etterevaluering, januar 2017 5 DNO&B står ovenfor to store utfordringer knyttet til prosjektets levedyktighet. Den første er om virksomheten evner å opprettholde dagens egenfinansieringsgrad på 20%. Gitt at rentenivået forblir på dagens lave nivå, er det avgjørende å effektivisere virksomhetens drift for å opprettholde en høy grad av egenfinansiering, som sikrer kvalitet og sammensetning på produksjon. Den andre hovedutfordringen er knyttet til fremtidige pensjonsforpliktelser. Da mesteparten av pensjonsforpliktelsen relaterer seg til Operapensjonsloven, er DNO&B avhengig av en lovendring i Stortinget for å få håndterbare pensjonsforpliktelser. DNO&B er avhengig av å finne en bærekraftig løsning som bidrar til å balansere egeninntektene opp mot fremtidig kostnadsnivå. Dersom DNO&B ikke lykkes, vil dette kunne innebære en dramatisk reduksjon i fremtidig opera- og ballettilbud. Den overordnede samfunnsøkonomiske analysen har fått frem kostnader og nytte ved Nytt Operahus i Bjørvika vurdert opp mot 0-alternativet som representerer en videreføring av operaen i Folketeateret. Samlet sett viser den samfunnsøkonomiske analysen av de prissatte effektene en negativ nåverdi av prosjektet på 17,08 mrd. kr. Over prosjektets levetid betyr dette at merkostnaden ved Nytt Operahus i Bjørvika er om lag 427 mill. per år i forhold til videreføring av virksomheten i Folketeateret. På den annen side viser analysen av de ikke-prissatte virkningene positive effekter med hensyn til dimensjonene kvalitet og publikum. Videre viser analysen at bygget har gitt opphav til positive ringvirkninger, spesielt knyttet til muligheter for samfunnsmessig god byutvikling. Den kontrafaktiske situasjonen ville medført at tilrettelegging for økt bolig- og næringsvirksomhet ville skjedd i andre deler av Osloregionen eller at utviklingen av Bjørvika ville kommet på et senere tidspunkt. Konsekvensen av dette er at reisetidskostnader og klimagassutslipp trolig ville blitt mye høyere. Enkle beregninger over sparte reisetidskostnader som følge av Bjørvika utviklingen viser årlige gevinster i størrelsesorden 165 mill. kr. Disse gevinstene antas å øke over tid etterhvert som utviklingen av Bjørvika realiserer stadig økende arbeidsplasser opp mot 20 000 ved ferdigstillelse av området i 2022. I drøftingen av ringvirkningene av Nytt Operahus bør det presiseres at det ikke er gitt at alle gevinstene ved det som er utviklet etterpå kan tilbakeføres til dette investeringsprosjekt alene. Følgeinvesteringer knyttet til senketunnel bidro til frigjøring av arealer for byutviklingsformål. Kostnadene ved tunnelen er ikke tatt med i denne analysen.