Statusrapport
Klager på politiet i 2020
Politiet mottok færre skriftlige publikumsklager i 2020 Politidistriktene og særorganene mottok 933 klager i 2020. Dette er en nedgang på 7% fra 2019. Vi har ikke data som kan si noe direkte om hvorfor antallet mottatte klager har gått ned i 2020, men det er nærliggende å tro at noe av nedgangen har sammenheng med Covid-19 pandemien. Videre saksbehandlet politidistriktene og særorganene 970 klager i 2020, inkludert 74 saker som ble overført til andre instanser for realitetsavgjørelse. Mørketall Sett fra politiets synsvinkel er det positivt at flere misfornøyde publikummere velger å sende inn klage. Jo flere som sender inn en skriftlig klage når de er misfornøyd med politiets tjenester, jo flere anledninger får politiet til å forklare hva som skjedde og til å beklage der det er aktuelt. Dette gir også politiet muligheter til å lære av sine feil. Antallet skriftlige klager politiet mottar er svært lavt sett i forhold til antallet oppdrag og publikumsmøter politiet har per år. Ikke alle som har en negativ opplevelse sender inn en skriftlig klage. Det er derfor sannsynlig at det er mørketall. At publikum sender inn klager er viktig for politiet. Publikumsklager utgjør et viktig materiale for politiet som brukes for å forebygge uønskede hendelser, redusere konflikter mellom politi og publikum og forbedre polititjenestens kvalitet. De fleste klager på ansattes adferd Klagene fordeler seg, som tidligere år, i all hovedsak på kategoriene "Adferd" (51 %) og "Saksbehandling/service" (30 %). Klager på involvert personells adferd inkluderer hendelser hvor klager mener tjenestepersonen(e) har opptrådt bryskt, aggressivt, respektløst, nedlatende, uhøflig, unødvendig dramatisk eller lignende. Klager på saksbehandling/service kan være klager på lang saksbehandlingstid, brudd på saksbehandlingsrutiner eller det som oppfattes som dårlig service på for eksempel passkontor, sentralbord eller lignende. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid går ned Gjennomsnittlig behandlingstid (totalt alle politidistrikter og særorganer) gikk ned fra 54 dager i 2019 til 41 dager i 2020. Finner kritikkverdige forhold i nesten en av ti klagesaker Andelen klager som avgjøres som "Ikke grunnlag for kritikk" går ned fra 56 % av alle klagene som ble behandlet i 2019 til 49 % i 2020. Samtidig gikk andelen klager som avgjøres som "Uheldig, men ikke grunnlag for kritikk" svakt ned fra 18 til 17 %, mens andelen klager avgjort med "Grunnlag for kritikk" ligger uforandret på 9 %. Politiet klarer ikke å avklare hendelsesforløpet i 5 % av klagene, mens 12 % av klagene avvises og 8 % overføres til annen instans for realitetsbehandling. Nesten 2 av 3 klager som ble avgjort med "Grunnlag for kritikk" var klager på involvert personells adferd. Økning i klager på diskriminerende behandling I 2020 var det en betydelig økning i antall klager på etnisk diskriminering. Politiet mottok 61 slike klager i 2020 mot 23 i 2019. Dette kan trolig ses i sammenheng med Black Lives Matter-bevegelsen og dens påvirkning også i Norge. 20 av disse 61 klagene relaterer seg til samme hendelse – en Twittermelding som politiet sendte ut. Antallet klager på annen diskriminering ligger på samme nivå som 2019 (ned en klage til 11 klager). Diskrimineringssakene (både etnisk og annen diskriminering) er i første rekke knyttet til adferdskategorien (52 av 73 behandlede klager). Klager mener med andre ord at involvert personell har opptrådt uakseptabelt fordi klager har en annen etnisitet eller er knyttet til et annet grunnlag for diskriminering (for eksempel funksjonshemming). Oppsummert ser vi at politimesteren har funnet uheldige eller kritikkverdige forhold i 32 av 73 behandlede klager relatert til diskriminering (20 av disse relatert til Twittermeldingen nevnt ovenfor). Det er viktig å notere at dette ikke nødvendigvis betyr at politimesteren mener det kan ha foregått diskriminering. Det kan være at saksbehandlingen/adferden i seg selv var kritikkverdig eller uheldig, men at det ikke finnes et diskriminerende element, eller at politimesteren finner saksbehandlingsfeil i hendelsen. I 24 av de 73 behandlede sakene relatert til diskriminering hadde involvert personell ikke opptrådt kritikkverdig, men derimot hatt grunnlag for sine handlinger, og løst oppgaven tilfredsstillende i forhold til de rammebetingelser som forelå. Åtte saker er avvist til behandling, og i syv saker har man ikke klart å avklare hendelsesforløpet. En klage er oversendt til annen instans for behandling (for eksempel et annet politidistrikt eller særorgan).