Statusrapport
RESSURSANALYSE FOR 2021 - UTGIFTER OG BEMANNING I POLITIET
Driftsutgifter samlet I 2021 utgjorde driftsutgiftene i politiet totalt 20,4 mrd. kroner. Sammenlignet med 2020 økte driftsutgiftene med 1,3 mrd. kroner i 2021, målt i nominelle kroner. Økningen skyldes i stor grad en betydelig vekst i bemanningen i politiet i 2021. Fra 2020 til 2021 har politidistriktene hatt en reell økning i driftsutgiftene på 3,4 prosent. Særorganene hadde en realvekst på 1,7 prosent i samme periode, mens andre enheter økte med 1,8 prosent. Personell Utgiftene til personell er den største utgiftsposten i politiet og utgjorde 76 prosent av de totale driftsutgiftene i 2021. For politidistriktene utgjorde personellutgiftene hele 82 prosent av de samlede driftsutgiftene. De nominelle lønnsutbetalingene (inklusive overtid) i politiet økte med 6,9 prosent fra 2020 til 2021. Veksten i lønnsutbetalingene var relativt høy sammenlignet med tidligere år blant annet på grunn av bemanningsøkning, lønnsvekst og økning i overtids- utgiftene. Etter en større nedgang i overtidsbruken i 2020, er overtidsbruken i 2021 på nivå med overtidsbruken i 2019. Siden 2020 har bemanningen i politiet økt med 656 årsverk (eks. foreldrepermisjoner) og utgjorde 17 960 årsverk i 2021, målt som årlig gjennomsnitt. Totalt sett har antall politiårsverk økt med om lag 1 500 fra 2017 til 2021 (målt som årlig gjennomsnitt). I overkant av 1 300 av disse årsverkene har gått til styrking av bemanningen i politidistriktene. Politidistriktene består av funksjonelle og geografiske driftsenheter og staber for HR, økonomi- og virksomhetsstyring og kommunikasjon. Tall fra utgangen av 2021 viser at 59 prosent av politiårsverkene var organisert i geografiske driftsenheter, om lag 40 prosent var organisert i funksjonelle enheter og 1 prosent var organisert i staber for HR, økonomi- og virksomhets- styring og kommunikasjon. Tall på bemanning på ulike tjenesteområder i politiet viser at i underkant av 80 prosent av årsverkene har arbeidsoppgaver tilknyttet tjenester som er rettet mot publikum. Publikums- rettede tjenester omfatter tjenesteområdene straffesaksbehandling, politioperativt, forebygging, sivil rettspleie, forvaltning, grense- og utlending og andre polititjenester. Blant alle tjeneste- områdene i politiet benyttes det flest årsverk til områdene straffesaksbehandling og politi- operativt med henholdsvis 30 og 27 prosent av årsverkene. Eiendom, bygg, og anlegg (EBA) Målt som andel av de samlede driftsutgiftene i politiet har EBA-utgiftene ligget stabilt på om lag 9 prosent de seneste årene. Størstedelen av utgiftene er tilknyttet husleie som utgjorde 79 prosent av de totale EBA-utgiftene i 2021. Sammenlignet med 2020 er husleieutgiftene noe redusert i politidistriktene i 2021. Dette skyldes blant annet en større tilbakeføring av felleskostnader i 2021 som følge av at coronapandemien medførte lavere felleskostnader enn antatt i 2020. Materiell I 2021 ble det brukt 2,16 mrd. kroner på materiell, tilsvarende 11 prosent av politiets driftsutgifter. Utgifter til materiell økte med 7 prosent fra 2020, målt i faste 2021-kroner. IKT- materiell er den største materiellutgiften i politiet. I politidistriktene var utgiftene til transportmidler og IKT-materiell de største materiellutgiftene i 2021 og var i størrelsesorden om lag like store. Sammenlignet med 2020 var det en betydelig økning i bilinvesteringene (inkl. biler med leasingavtaler) i politidistriktene i 2021. Dette skyldes blant annet at stram økonomi i politidistriktene i 2020 resulterte i et lavere innkjøpsnivå enn normalt det året. Gjennomsnittlig alder på patruljebiler i politidistriktene er redusert fra 6,2 til 5,7 år fra 2020 til 2021. En av årsakene til denne utviklingen skyldes at politiet i 2021 flyttet deler av de nye kjøretøys- investeringene over på leasingavtaler. Ressursanalyse 2021 4 Tjenester I 2021 utgjorde kostnader tilknyttet tjenester 917 mill. kroner, tilsvarende 5 prosent av drifts- utgiftene i politiet. Utgifter til tjenester økte med 4 prosent fra 2020, målt i faste 2021-kroner. Politidistriktene sto for 32 prosent av tjenesteutgiftene i 2021. Over halvparten av dette var utgifter til lege- og tolketjenester. Politidistriktenes handlingsrom Det økonomiske handlingsrommet beskriver politidistriktenes frie driftsmidler på kort sikt. Med frie driftsmidler menes de budsjettmidlene som politidistriktene har tilgjengelig etter at de faste utgiftene (lønn og husleie) er dekket. I 2021 var det gjennomsnittlige handlingsrommet i politi- distriktene om lag 122 400 kroner per årsverk, en økning på om lag 650 kroner fra 2020, målt i faste 2021-kroner. Handlingsrommet er redusert siden 2017. En årsak til dette er blant annet effekten av ABE-reformen, som alle enheter i politiet har vært med å finansiere.