Statusrapport
Straffesaksbehandlingen 2022 Politidirektoratet og Riksadvokaten
I tildelingsbrevene for 2021 fikk Riksadvokaten og Politidirektoratet i oppdrag å komme frem til en struktur for felles resultatrapportering for straffesaksavviklingen. Dette omfattet felles resultatrapportering til departementet, og resultatvurdering og -oppfølging av distriktene. Politidistriktene er underlagt to styringslinjer, riksadvokat og statsadvokat i faglige spørsmål som gjelder straffesaksbehandling, og politidirektoratet og departementet for det meste av den øvrige virksomheten (NOU2017:5, Straffeprosessloven og politiloven). Som faglig ansvarlig tilligger det riksadvokaten å definere de til enhver tid gjeldende normer og krav for straffesaksbehandlingen, både generelt og i den enkelte sak. Politidirektoratet har ansvaret for at de definerte normer og krav realiseres på en effektiv og hensiktsmessig måte gjennom kompetansehevende tiltak, god ressursallokering og organisering (Riksadvokatens rundskriv nr. 3/2020 Statsadvokatenes fagledelse av politiet). Felles rapportering, tilbakemeldinger til distriktene og resultatoppfølgingen skal bygge på de to etatenes kompetanse og erfaringer innen sine ansvars- og myndighetsområder. Den nye strukturen endrer ikke på riksadvokatens og Politidirektoratets ansvarsforhold. Det gis i rapporten en oversikt over faglige og organisatoriske rammer, herunder ressurssetting av politiets straffesaksbehandling samt en vurdering av trender og utvikling knyttet til kriminalitetsutviklingen og politiets straffesaksbehandling. Datagrunnlaget i rapporten er hentet fra politiets straffesaksregister (Strasak). (Det er benyttet "fryste tall".) Utviklingen og resultatene i 2022 sammenlignes i hovedsak med 2021 og gjennomsnittet for årene 2018-21. Vurderinger av trender og utvikling er som utgangspunkt knyttet til landet som helhet, men forskjeller i politidistriktenes resultater er fremhevet på enkelte områder. Hovedtrender som registreres for 2022 er en økning i antall anmeldelser, redusert saksbehandlingstid og en klar nedgang i oppklaringsprosenten for de fleste kriminalitetstypene. 5 2. Sammendrag • I løpet av 2022 ble det anmeldt i overkant av 305 000 lovbrudd, dette er 9,2 prosent flere anmeldelser enn året før men en nedgang på 1,9 prosent målt mot gjennomsnittet for perioden 2016-2021. • tyverier og andre vinningslovbrudd har økt med nesten 24 prosent i forhold til 2021, og vi må tilbake til 2016 for å finne et år med flere vinningsanmeldelser enn i 2022. Siste års økning skyldes i stor grad langt flere anmeldelser av tyveri fra person på ulike offentlige steder enn under pandemiårene 2020 og 2021. • Voldsanmeldelsene har økt med 11,5 prosent fra 2021 og er drøyt 32 400 i 2022. Økningen gjelder både alvorlige og mindre alvorlige voldslovbrudd. For mishandling i nære relasjoner ble den svakt nedadgående trenden siden 2017 forlenget. I 2022 ble det registrert 29 drap, hvorav 15 ofre var menn og 14 var kvinner. • I 2022 ble det anmeldt 27 600 økonomilovbrudd, hvorav 83 prosent var ulike typer bedragerier. Bedragerianmeldelsene i 2022 utgjorde en økning på hele 22 prosent fra året før, mens øvrige økonomilovbrudd er redusert med nærmere 13 prosent i samme periode. • Den kraftige, årlige reduksjonen i anmeldte narkotikalovbrudd fortsatte i 2022. De 16 800 narkotikaanmeldelsene tilsvarte en nedgang på drøyt 15 prosent fra året før og mer enn en halvering siden 2018. I overkant av 5 900 anmeldelser gjaldt bruk og besittelse etter legemiddelloven, mens 9 000 var anmeldelser av straffelovens narkotikabestemmelser. • I alt 55 300 trafikklovbrudd ble anmeldt i løpet 2022, som er 5,6 prosent flere enn året før. Blant disse var det 11 700 anmeldelser av ruspåvirket kjøring, som tilsvarer en økning på over 20 prosent både fra året før og målt mot foregående fire år. I tillegg gjaldt henholdsvis 10 600 og 11 100 anmeldelser kjøring uten gyldig førerkort og ulovlig hastighet. • Det ble registrert nærmere 3 300 brudd på kontakt- og besøksforbud i 2022. Denne typen anmeldelser har hatt en markant, årlig økning siste fem år, og anmeldelsene i 2022 utgjør 27 prosent flere enn gjennomsnittet for 2018-2021. • Det er for landet som helhet påtaleavgjort 304 717 saker i 2022. Dette er 17 966 flere påtaleavgjørelser enn i 2021. • Gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra anmeldelse til påtaleavgjørelse for oppklarte saker er redusert fra 101 dager i 2021 til 94 dager i 2022. For alle saker er saksbehandlingstiden redusert fra 70 dager i 2021 til 62 dager i 2022. • Antall ikke-påtaleavgjorte saker (IPA) viser i alle undergruppene en økning i løpet av 2022. Totalt har disse restansene økt med 4,8 prosent fra 2021. Sett opp mot gjennomsnittet i perioden 2018 -2021 registreres det imidlertid en reduksjon på 11,2 prosent 6 • 124 152 av de påtaleavgjorte sakene er i politiets statistikk definert som oppklarte. Oppklaringsprosenten for den samlede saksporteføljen er på 44 prosent. Den har ikke vært lavere enn det som nå registreres og utviklingen er bekymringsfull. • 106 209 saker fikk en positiv påtaleavgjørelse. Sakene som ikke anses oppklart er i hovedsak henlagt på grunn av manglende opplysninger om gjerningsmannen eller bevisets stilling. • Det ble i 2022 avsagt dom i 54 871 forhold, hvorav 7,5 prosent endte med frifinnelse. Frifinnelsesprosenten er med dette på tilnærmet samme nivå som foregående år, da det ble avgjort 63 234 forhold med dom og frifinnelsesprosenten var 7,7 prosent