Studie
«Du har ikke noe her å gjøre» - En undersøkelse om rusavhengiges opplevelser av diskriminering og stigmatisering
Sammendrag: I denne rapporten undersøker NIM rusavhengiges opplevelser av diskriminering og stigmatisering i møte med offentlige tjenester. Vi har undersøkt hvorvidt selvopplevd diskriminering og stigmatisering er noe som preger denne gruppens møte med det offentlige, hvordan det kan arte seg og hvorfor det oppstår. Rapporten baserer seg på en kvalitativ undersøkelse som er gjennomført av NIM, hvor vi har intervjuet rusavhengige, brukerorganisasjoner, helsepersonell og politiansatte. Disse funnene vurderes opp mot Norges menneskerettslige forpliktelser. I denne rapporten skilles det mellom diskri- minering i rettslig forstand og subjektive opplevelser av stigma og diskriminering. Der det vises til omtale av det rettslige vernet mot diskriminering, brukes diskrimi- nering som begrep. Der det vises til infor- mantenes subjektive opplevelser av diskri- minering, brukes opplevd diskriminering. Til- svarende brukes opplevd stigma om infor- mantenes subjektive opplevelser av stigma- tisering. En opplevelse av diskriminering kan eksistere selv om det rettslig sett ikke utgjør et brudd på diskrimineringslovgivningen. Det er utenfor undersøkelsens rammer å vurdere hvorvidt hver enkelt av informante- nes opplevelser er «objektivt sanne» eller utgjør diskriminering i rettslig forstand. Rusavhengiges vern mot diskriminering Diskriminering er forbudt etter menneske- rettighetskonvensjonene, Grunnloven og annet norsk lovverk. Diskriminering er defi- nert som usaklig og uforholdsmessig for- skjellsbehandling. Rusavhengighet er ikke særskilt nevnt som diskrimineringsgrunnlag i de internasjonale konvensjonene, men rusavhengige har etter omstendighetene et vern mot diskriminering gjennom grunnla- gene «annen status» og «funksjonsnedset- telse». Heller ikke etter nasjonal rett er rusavhengighet direkte nevnt som et diskri- mineringsgrunnlag, men likestillings- og dis- krimineringsloven gir rusavhengige vern mot diskriminering når avhengigheten er forårsa- ket av eller bidrar til funksjonsnedsettelse. Rettstilstanden er imidlertid uklar når det gjelder hvilke grupper og situasjoner som er vernet, og hvordan man vurderer hva slags forskjellsbehandling som kan være tillatt, for eksempel fordi den anses som forholdsmessig. Sentralt i slike vurderinger vil være det minste inngreps prinsipp og at det foretas individuelle vurderinger.