Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Etter LK20: Demokrati og medborgerskap i skolen

Dette er en delrapport fra ICCS 2022 som er finansiert av Utdanningsdirektoratet. Studien har undersøkt hvordan lærere i ungdomsskole (usk.) og videregående skole (vgs.) fortolker, erfarer og opplever LK20s føringer for demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling, og hvordan de reflekterer rundt hvilke endringer dette har medført for tilnærmingene til temaene. I tillegg har studien også undersøkt hvilke forståelser og erfaringer et utvalg elever i usk. og vgs. har med demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling, og hvordan de ser på sin egen rolle som medborgere. Rapporten har gjort en avgrenset gjennomgang av relevant tidligere forskning på feltet og belyst studiens teoretiske forankring med utgangspunkt i fagdidaktisk teori og sentrale demokratiteoretiske perspektiver. Dette er en kvalitativ undersøkelse med empiri fra semistrukturerte intervjuer med et utvalg av lærere og elever i ungdomsskole og videregående skole fra ulike deler av landet, mens kvantitative data fra ICCS 2022 har bidratt til å belyse enkelttemaer. Arbeidsgruppen har jobbet ut fra følgende problemstillinger: Hvordan fortolkes og erfares de nye læreplanene til undervisningen i demokrati og medborgerskap? Hvilke endringer i undervisningsformer, tema og tverrfaglighet har fagfornyelsen ført til? I hvilken grad og på hvilke måter ser lærerne de tverrfaglige temaene demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling i sammenheng, og hvordan preger dette undervisningen? Hvilke forståelser og erfaringer har elevene med demokrati og medborgerskap, og hvordan ser de på sin egen rolle som medborgere? Studien viser at lærerne i utvalget uttrykker en positiv holdning til at det demokratiske oppdraget videreføres og tydeliggjøres i LK20. Den største endringen for lærerne er at det har skapt større legitimitet for å undervise i demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling, men også at det har åpnet opp for større grad av tverrfaglig samarbeid og dybdelæring langs disse temaene. I samme periode har undervisningsformene endret seg med mer bruk av digitale verktøy, men det er uklart om dette skaper mer utforskende praksiser. De mer åpne og generelle kompetansemålene oppleves som en større grad av frihet og autonomi for lærerne, samtidig som flere opplever de åpne kompetansemålene knyttet til disse temaene som vage og utydelige og kan skape ulike fagdidaktiske tilnærminger og dermed ulik læring for elevene. Tilnærmingene til demokrati og medborgerskap er preget av variasjon, selv om de tar utgangspunkt i en politisk-institusjonell grunnforståelse av demokrati og medborgerskap. Her løftes også mer deliberative tilnærminger og harmoniorienterte samhandlingskompetanser frem som fellestrekk i alle fag og nivåer, der dialog, åpent klasseromsklima, medvirkning, ytringsfrihet og samarbeid står sentralt både i usk. og vgs. De mer agonistiske, makt- og konfliktorienterte og systemkritiske tilnærmingene er imidlertid relativt fraværende, der kritisk tenkning ofte blir redusert til kildekritikk i tilnærmingene til LK20. Medborgerskap blir forstått relativt bredt, hvor aktiv deltagelse kan skje på ulike arenaer i lokalsamfunnet, i organisasjoner og som mellommenneskelige forhold; å lære å leve sammen. På vgs. uttrykkes mer globale former for medborgerskap mer tydelig enn i usk., som kan ses i lys av progresjon fra det nære til det fjerne, samtidig som begge nivåer betoner sterke sammenhenger mellom medborgerskap og bærekraftig utvikling. Dette temaet fremstår som kjent og som tydelig tverrfaglig, og rammes primært inn i spørsmål om klima og miljø, og hvilket individuelt ansvar som hviler på enkeltmennesket mer enn systemkritiske tilnærminger. Elevene i utvalget, som lærerne, forankrer sin grunnforståelse av demokrati i et politisk-institusjonelt perspektiv, samtidig som de knytter praksis i skolen til demokratiske prinsipper og samhandlingskompetanse. Medvirkning som eleven forstår det, oppleves ikke nødvendigvis som erfart i praksis, selv om de deltar på elevråd i skolen. Medborgerskap er ikke et hyppig brukt begrep, men særlig på vgs. knyttes dette til ulike former for deltagelse både lokalt, digitalt, politisk og for noen også globalt. Utdanning til bærekraftig utvikling (UBU) er godt kjent som begrep, og kobles også hos elevene primært til miljø- og klimaspørsmål, både lokalt og globalt. Lærernes tydelige støtte til temaenes viktige rolle i opplæringa er et godt utgangpunkt for å videreutvikle læring langs disse temaene, både innad og på tvers av fag, mens de påpeker et visst gap mellom intensjon og gjennomførbarhet. Utvikling av fagdidaktisk kompetanse på disse fagfeltene gjennom etter- og videreutdanning av lærere er nødvendig for å kvalitetssikre demokrati- og medborgerskapsundervisning og UBU med elever i ulike kontekster og på ulike nivåer.