Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Trygg på trening med Redd Barna : Første delrapport i et følgeforskningsprosjekt

Den organiserte idretten i Norge omtales gjerne som en sentral arena for folkehelse, integrering og livsutfoldelse. Samtidig foregår vold og seksuelle overgrep i idretten som ellers i samfunnet. Blant tiltakene som forsøker å opplyse og forebygge slike hendelser i idretten, er Trygg på trening med Redd Barna. Trygg på trening er et kurstilbud til trenere og andre tillitspersoner i den organiserte idretten, som setter søkelys på vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom – i og utenfor idretten. Kurset skal bidra til å fremme kunnskap, bevissthet og handlingskompetanse, samt utvikling og implementering av beredskapsplaner og rutiner i idrettslag. Kurset ble først utviklet av Redd Barna i samarbeid med Norges fotballforbund (NFF) og er senere tilpasset flere andre særforbund. I et treårig følgeforskningsprosjekt skal forskere fra Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (FOBU) ved Norges idrettshøgskole (NIH) forske på gjennomføringen av Trygg på trening og betydningen kurset kan ha i den organiserte idretten. Dette er rapporten fra prosjektets første fase, som er en kartlegging. Rapporten tar for seg tre sett med spørsmål: 1. Først gjennomgås tidligere forskning som kan si noe om utbredelse av vold og seksuelle overgrep mot barn og unge i idretten og i det norske samfunnet. Hvor utbredt er disse fenomenene? Hvem er det som utøver vold og seksuelle overgrep mot barn og unge? I hvilke kontekster og situasjoner skjer vold og seksuelle overgrep mot barn og unge? Hva gjør idrettsorganisasjoner for å forebygge og håndtere vold og seksuelle overgrep mot barn og unge, og hvordan lykkes dette arbeidet? 2. Deretter undersøkes endringsforståelsene som ligger til grunn for Trygg på trening. Hva vil de involverte aktørene oppnå med Trygg på trening, og hvem er de sentrale målgruppene? Hvilke problemforståelser legger aktørene til grunn, hvordan ser de for seg implementeringen av kurset og hva ser de som viktig for å nå målsettingene? 3. Til sist ser rapporten på prosessen med å utvikle og implementere Trygg på trening i tre særforbund hittil. Hvordan ble ideen til prosjektet til? Hvordan har kursopplegget blitt utformet og endret, til nå? Hva er status når det gjelder kursgjennomføring og implementering per 2022? Datamaterialet i rapporten er intervjuer med sentrale aktører i Redd Barna, NIF og tre særforbund (NFF, Norges Svømmeforbund (NSF) og Norges Kampsportforbund (NKF), samt relevante dokumenter. Rapportens hovedfunn kan oppsummeres i følgende punkter: 1. Tidligere forskning om idrett i Norge og internasjonalt – og om samfunnet i stort gjort i Norge – tegner et nyansert bilde av omfang, av hvem som utfører og blir utsatt for vold og seksuelle overgrep, og om konsekvenser for de som blir utsatt. Et funn som er særlig relevant for videreutviklingen av Trygg på trening, er at en betydelig andel av seksuelle overgrep mot barn og ungdom utføres av jevnaldrende. Kursmaterialet i Trygg på trening beskriver i hovedsak voksne tillitspersoner og trenere som mulige utøvere av vold og seksuelle overgrep. Bevisstgjøring om at slike hendelser også forekommer innad i jevnaldrenderelasjoner, og handlingskompetanse for å håndtere slike tilfeller, er et tema som bør diskuteres i videreutviklingen av kurset. 2. De involverte aktørene har litt ulike perspektiver på Trygg på trenings målsettinger og underliggende problemantakelser. Et viktig eksempel er at Trygg på trening tematiserer vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom både i og utenfor idrettsarenaen. Trenere og tillitspersoners mulighet til å avdekke hendelser utenfor idretten, som i hjemmet, fremstår som et viktig perspektiv for Redd Barna. NIF uttrykker en viss bekymring for dette perspektivet, primært som et pragmatisk argument om at det kan virke kontraproduktivt for implementering og virkning. Betydningen av kursets fokus på hendelser utenfor idrettsarenaen er et tema for den videre forskningen. 3. Selv om det er forskjeller mellom de tre særforbundene vi har studert, så synes implementeringsprosessen jevnt over å ha bremset opp. De tre særforbundene forteller om status for våren 2022 at Trygg på trening ikke har lyktes med å gå over i det Redd Barna kaller en «selvimplementerende» fase. NFF og NSF har hatt god deltakelse på kurs arrangert på tvers av klubber med kursholdere fra Redd Barna, men svært få idrettslag har gjennomført kurs på egenhånd. NKF har hatt for få påmeldte til å gjennomføre kurs. Dette kan til dels tilskrives nedstengninger i forbindelse med koronapandemien og ettervirkninger av disse. Samtidig er et spørsmål om manglende implementering kan tilskrives kursets innretning eller ambisjonen om selvimplementering, og at justeringer må til for at kurset skal nå bredt ut. Dette blir også et viktig fokus i det videre arbeidet med Trygg på trening – og i følgeforskningen. 4. De tre særforbundene vi har studert illustrerer betydningen av idretters egenart og særforbunds organisasjonskultur og ressurser for muligheten til å lykkes med et tiltak som Trygg på trening. Ulike særforbund utgjør svært ulike implementeringskontekster. De tre særforbundene vi har studert varierer på mange vis som har relevans for implementeringen av kurset, og spesielt for muligheten til at kurset kan bli selvimplementerende. Et viktig spørsmål å forfølge videre er hvordan Trygg på trening bedre kan tilpasses ulike særforbund som implementeringskontekster. Etablerte samarbeidsrelasjoner mellom Redd Barna, særforbund og NIF gjør at det synes å være gode forutsetninger for å lykkes med dette arbeidet. Trygg på trening gir informasjon og veiledning om et tema som har vist seg utfordrende for idrettslag å ta tak i. At kurset skal være enkelt å holde og lite ressurskrevende for det enkelte idrettslag synes som et premiss for å nå bredt ut i den organiserte idretten. Behovet for et slik tiltak er stort, og kurset har et klart potensiale. Denne kartleggingsrapporten fokuserer mer på spenninger og utfordringer enn på samstemtheter og forhold som synes å fungere godt. Ambisjonen er å gi et sett med tidlige tilbakemeldinger og refleksjonspunkter for det videre arbeidet med kursutvikling og -implementering. Videre implementering av Trygg på trening, hvordan kurset arter seg i praksis, oppleves av deltakerne og får følger i idrettslag, og dets langsiktige virkninger for barn og unges trygghet i norsk idrett er temaer for følgeforskningen i fortsettelsen