Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Statusrapport

Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet

Arbeidet for bedre psykisk helse er en viktig og likeverdig del av folke­ helsearbeidet. Den sosiale ulikheten i psykisk helse gjør oss oppmerk­ somme på hvilken betydning menneskers livsbetingelser har for helse og trivsel. Risikoen for angstlidelser er seks ganger større for mennesker med grunnskoleutdanning enn for dem med høyskoleutdanning, og familiens økonomi påvirker risiko for atferdsvansker hos barn. Helse skapes altså på en rekke arenaer og livsområder som på ulike måter har betydning for folks helse og levekår. Eksempler er skole, arbeid, bolig og nærmiljø. Både psykiske lidelser og den positive psykiske helsen, livskvalitet, er viktige utfallsmål i denne sammenheng, og psykososiale perspektiver er sentrale når vi jobber med årsaker, årsaksmekanismer og utfall i folkehelsearbeidet. Helsedirektoratet skal spre kunnskap og erfaringer med særlig vekt på kunnskapsutvikling om forhold som påvirker psykisk helse og livskvalitet i kommuner, i skole og utdanning, arbeidslivet og i frivillig sektor. Direkto­ ratet skal bidra til å belyse forhold som påvirker deltakelse og gjør at noen opplever liten sosial støtte. Direktoratet skal blant annet: • bygge opp kunnskap og kapasitet i forvaltningen. • utvikle en kompetanse som gir grunnlag for å gi råd til sentrale og lokale myndigheter om strategier og tiltak. • virke samlende og koordinerende for norske miljøer som er opptatt av temaet. • systematisk innhente erfaringer fra internasjonale organisasjoner og andre land. Som grunnlag for regjeringens neste folkehelsepolitiske melding til Stortinget, ble Helsedirektoratet bedt om å utarbeide en rapport om status, råd og anbefalinger i folkehelsearbeidet i Norge. Publikasjonen du nå holder i hånden er et særtrykk av kapitlet om psykisk helse i folke­ helsearbeidet i rapporten Samfunnsutvikling for god folkehelse som ble overlevert Helse­ og omsorgsdepartementet 1. juli 2014.