Kartlegging
Bruk av ordinært arbeidsliv i VTA-tiltaket Sluttrapport fra kartlegging
Noen hovedfunn fra kartleggingen: Få deltakere finner veien til ordinært arbeidsliv gjennom VTA-S Ifølge rapporten viser kartleggingen at det foregår en del utprøving i ordinært arbeidsliv blant VTA-deltakerne i skjermet virksomhet. Dette skjer enten gjennom praksis eller hospitering, eller gjennom en egen permisjonsordning. Likevel har få av deltakerne i VTA-S overgang til ordinær virksomhet. De fleste deltakere i VTA-O kommer inn i ordningen gjennom andre veier. Muligheter for å øke bruken av ordinært arbeidsliv i VTA-S virker begrenset VTA-S deltakernes funksjonsnivå fremstår som en sentral barriere for å kunne øke bruken av ordinært arbeidsliv, men samtidig påpeker flere informanter at det nærmest er umulig å vite i forkant om en individuell deltaker vil lykkes og trives i en ordinær virksomhet. Ifølge spørreundersøkelsen fremstår deltakerens personlighet og holdninger som klart viktigst når det gjelder egnethet for ordinær virksomhet, og deretter kommer funksjonsnivå og arbeidsevne. Permisjonsordningen i VTA-S er kjent, men anses ikke som relevant Kartleggingen avdekker at de fleste tiltaksarrangører kjenner til at permisjonsordningen finnes, men en del har begrenset kjennskap til det konkrete innholdet i den. Flere informanter peker på at permisjonsordningen setter begrensninger og innebærer papirarbeid, uten at det er noen tydelige fordeler som ikke kan ivaretas gjennom en praksisavtale. VTA-målgruppen har begrenset prioritering hos NAV Ifølge rapporten oppgir enkelte kilder i NAV at målgruppen og VTA-tiltaket ikke har særlig høy prioritet, men det ser ut til å være forskjeller i svarene ut fra kontorstørrelse og beliggenhet. Flere fremhever at den beste måten å få etablert en VTA-O plass på, er når deltakeren ønsker å være i jobb – og at de da blir prioritert av NAV. Rapporten beskriver også at noen kilder i NAV peker på at oppretting av flere VTA-O plasser vil kreve ressurser de ikke har, eksempelvis i form av dedikerte jobbspesialister. Oppfølgingen i VTA i ordinært arbeidsliv er uformell og individuelt tilpasset Resultater fra det kvalitative datamaterialet viser at oppfølgingen i VTA-O er individuelt tilpasset. Oppfølgingen fremstår som uformell ved at det sjelden legges opp til faste møtepunkter. Videre er NAV-veiledere lite involvert i oppfølgingen. Så fremt arbeidsgivere ikke opplever spesielle utfordringer med deltakeren, er behovet for bistand fra NAV begrenset. Det er mulig med økt rekruttering til VTA i ordinært arbeidsliv gjennom spor 2 Ifølge rapporten ser det ut til at oppretting av VTA-O-plasser ofte handler om ressurser i NAV-kontoret. Dermed vurderer Oxford Research at det kan finnes et uforløst potensial i å gi flere muligheten.