Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

AAP-innstramming: Midlertidig strengere praksis og flere tilbake etter karens

I 2018 ble det gjort flere endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger (AAP). Målet var å oppnå et strammere stønadsløp, raskere avklaringer og økt overgang til arbeid. I tillegg skulle det bli en “smalere inngang” til ordningen, blant annet ved å tydeliggjøre kravet til årsakssammenheng mellom helsetilstand og nedsatt arbeidsevne. I denne artikkelen ser jeg på mulige virkninger av regelverksendringene på antallet som søker om AAP og andelen som får søknaden innvilget. Jeg finner at tydeliggjøringen av kravet om nedsatt arbeidsevne, ga en strengere praktisering av dette vilkåret ved behandlingen av nye søknader, spesielt i 2018. Praksis ble imidlertid gjenoppmyket i løpet av 2019. Videre ser det ut til at regelverksendringene dannet grunnlaget for en sterk søknadsvekst i 2019, og dermed økning i antallet nye mottakere dette året. I 2018 var det særlig mange som mistet arbeidsavklaringspengene fordi det ble vanskeligere å få forlenget ytelsen utover ordinær maksimaltid. Dette ga en bølge av nye søknader i 2019, etter ett års gjennomført karenstid. I tillegg ser det ut til at den midlertidige strengere praktiseringen av vilkåret om nedsatt arbeidsevne, ga en generell søknadsvekst i 2019 da vedtakspraksis ble oppmyket. Den generelle veksten i nye AAP-søknader dette året er vanskelig å forklare ut fra andre forhold, ettersom sykefraværet var lavt og ledigheten fortsatt synkende. Samlet sett ser det ut til at personer som på grunn av regelverksendringene, enten mister arbeidsavklaringspengene, får avslag på søknaden eller lar være å søke, i stor grad søker på nytt på et senere tidspunkt når de igjen fyller vilkårene eller når vedtakspraksis er oppmyket. Dette bidrar slik sett til å begrense den innstrammende effekten som regelverksendringene var ment å skulle ha. For den enkelte kan regelverksendringene likevel ha store konsekvenser ved at stønadsløp avbrytes eller forsinkes.