Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Kortere makstid på AAP ga flere i arbeid og raskere uføretrygd

Den 1. januar 2018 ble makstiden på arbeidsavklaringspenger (AAP) redusert fra fire til tre år. I denne analysen har vi undersøkt om dette har påvirket hvor raskt mottakerne kommer i gang med arbeid og aktivitet, hvor raskt de avslutter AAP og om de går over til arbeid eller uføretrygd. Vi sammenlikner en intervensjonsgruppe som fikk innvilget AAP i januar 2018 (makstid tre år) med en tilnærmet lik kontrollgruppe som fikk innvilget AAP i desember 2017 (makstid fire år). Mottakere som kan motta AAP i inntil tre år er mer i arbeid etter at treårsgrensen passeres sammenlignet med gruppen med fire års makstid. Samtidig har en langt større andel av gruppen med makstid på tre år fått innvilget uføretrygd, og det er færre som fortsatt mottar AAP. Dette tolker vi som at reduksjonen i makstiden på AAP har ført til raskere avklaring til både arbeid og uføretrygd. Forskjellene i arbeidsdeltakelsen mellom intervensjons- og kontrollgruppen er spesielt stor for mottakere 30-49 år som ikke kommer fra sykepenger. Effekten på overgang til uføretrygd er størst for unge mottakere 18-29 år. Til tross for at flere unge blir raskere avklart til uføretrygd, tyder funnene på at arbeidsdeltakelsen blant unge trolig også har økt. Det har over lengre tid vært et mål for NAV å følge opp AAP-mottakere tettere. I en deskriptiv del av analysen har vi undersøkt hvor mye AAP-mottakere er i aktivitet i årene 2015-2020. Det er en tendens til litt mer aktivitet senere i perioden. Det ser også ut til at tiltak i større grad benyttes tidligere i AAP-løpet. Samtidig ser vi en tydelig økning i andelen mottakere som svarer at sykdom forhindrer de fra å delta på planlagt aktivitet. NAV bør følge med denne utviklingen, og se dette i sammenheng med fullføring og deltagelse på tiltak som er tildelt.