Brannforsøk i avløpssystem for vegtunnel

I forbindelse med oppgradering av et stort antall tunneler på europa- og fylkesvegnettet har det vært ønskelig å avklare en rekke tema tilknyttet risikoen med seriekoblet avløpssystem og i hvilken grad brennende væske kan spre seg fra et sandfang til neste. Statens vegvesen initierte derfor i 2022 en utredning for å få økt kunnskap om relevante risikoforhold, samt kunnskap om mulige sikkerhetstiltak. Denne rapporten omhandler, og er begrenset til, risikoen for brannspredning i seriekoblet avløpssystem. Rapporten omhandler ikke dagens løsning i N500:2024, eller risikoen som relaterer seg til giftig-, etsende eller eksplosiv atmosfære. Det har heller ikke vært del av prosjektet å definere konkrete akseptkriterier tilknyttet farlig godshendelser. Arbeidet ble organisert av en styringsgruppe bestående av representanter fra Statens vegvesen og Vegdirektoratet. Arbeidsgruppen besto av representanter fra Norconsult, RISE Fire Research og Are Brandt Consulting. Gjennom prosjektet har RISE Fire Research i Trondheim gjennomført 11 storskalaforsøk. I forbindelse med forprosjektfasen ble det gjennomført en litteraturstudie og innhentet informasjon fra pågående tunnelprosjekter. Det ble også konkretisert 16 undertema som var ønskelig å svare ut. Disse undertemaene relaterte seg blant annet til nødvendigheten av dykker og branntettemiddelet, slukets utforming og materialbruk. Det ble utarbeidet en test-matrise for å sikre ivaretagelse av nødvendige parameter-variasjoner. Test-riggen ble bygget i storskala og med gjenkjennbare løsninger fra ulike tunnelprosjekter. Det ble valgt et test-oppett som sikrer et konservativt utgangspunkt. Testene ga en god forståelse av hvordan brannspredning skjer mellom sandfang, og viste blant annet at man raskt vil få spredning dersom det i tennkummen ikke er påmontert dykker. Testene viste også at plastdykker raskt vil kunne ta skade og at denne løsningen frarådes i ordinære seriekoblete avløpssystem. Det samme være seg dykker i støpejern og med stakeluke av plast. Testene viste at det vil være tilstrekkelig med oksygen via sandfangets sluk alene til å opprettholde en brann. Under ideelle brannforhold i sandfanget vil en væskebrann med bensin brenne med ca. 0,5 cm/minutt. Høyden mellom dykkerens innløp og utløp vil derfor ha stor betydning for tiden det tar for brannspredning. På testene ble det benyttet dykker med avstand 23-30 cm. Det anbefales ikke at denne lengden reduseres. Dykkeren vil opprettholde sin funksjon, dersom den er intakt og ikke faller ut av sandfanget og rørforbindelsen. Lengden på den delen som er tilkoblet vaskevannsledningen, innstikket, er derfor viktig, og bør ha en lengde på minst 20-30 cm. Testene viste at branntettemiddelet ikke vil ha noen avgjørende funksjon, dersom dykkerens funksjon er intakt. Gummipakningens materialer og utforming anses å være tilstrekkelig, slik det praktiseres i dag. Det anses ikke som nødvendig å benytte branntettemiddel eller annen brannbeskyttelse for å beskytte pakningen. Testene viste også at en brann vil skade både kum og rørdeler på en slik måte at utskiftinger er nødvendig etter en langvarig brann.