Studie
Effekt av fangdam i et endret klima - 16 års erfaring med overvåkning av fangdam i Skuterudbekken
Det gis tilskudd til etablering av fangdammer som et vannmiljøtiltak for å forbedre vannkvaliteten i nedstrøms vannforekomster. Det er behov for dokumentasjon av den langsiktige effekten av slike dammer. Fangdammen i Skuterudbekken har blitt overvåket i 16 år i «Program for jord- og vannovervåking i landbruket» med målinger i inn- og utløp. Resultatene dokumenterer at renseeffekten i gjennomsnitt for 16 år er 36 % for partikler, 19 % for fosfor og 3 % for nitrogen. Tidsserien omfatter enkelte år med negativ tilbakeholdelse. Dette skjedde som en konsekvens av to faktorer: 1) fangdammen var nesten full av sedimenterte partikler fra nedbørfeltet, eller i forbindelse med tømming av fangdammen, noe som medførte en oppvirvling av mye partikler i vannet og 2) lav vannføring eller lave tilførsler av partikler eller næringsstoffer til fangdammen. Negativ tilbakeholdelse vil si at tidligere sedimentert materiale løsrives og transporteres ut av fangdammen. Årene med negativ tilbakeholdelse viser viktigheten av at fangdammen tømmes jevnlig. Dataanalysen har dokumentert at renseeffekten for partikler og fosfor er størst når avrenningen og partikkeltransport (og fosfor) er størst, noe som viser at under fremtidige klimaendringer med mer ekstremvær og større erosjon vil fangdammer potensielt kunne ha økt renseeffekt. Etablering av fangdammer kan være et effektivt tiltak for å redusere risiko for eutrofiering av nedstrøms vassdrag og innsjøer
Publisert
Eiere
Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdepartementet
Utfører
NIBIO - Norsk institutt for bioøkonomi
Forfattere
Dominika Krzeminska, Anne-Grete Buseth Blankenberg, Marianne Bechmann og Johannes Deelstra
Språk
norsk (bokmål)
Kilde
ISBN
9788217028550