Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Gode leveområder for pollinatorer i kulturlandskapet

Tap av leveområder er den viktigste trusselen mot pollinatorer i dag. Det er derfor viktig å ivareta de gode leveområdene som finnes i kulturlandskapet. Målet med dette prosjektet er å gi kunnskap om hvilke areal i et vanlig jordbrukslandskap som er gode leveområder for pollinatorer og evaluere skjøtselmetoder som er egnet for å ivareta pollinatorer. Denne kunnskapen kan brukes til å utforme eller fortsette med tiltak som sikrer og opprettholder et nettverk av gode leveområder i kulturlandskapet. Slåttemarker representerer et spesielt viktig leveområde for pollinatorer ettersom de har en svært høy diversitet av blomstrende arter. Etter at slåtten er gjennomført i en slåttemark forsvinner alle blomsterressursene og pollinatorene må da finne blomster i andre områder rundt slåttemarka. Vi har derfor undersøkt hvilken andre leveområder med blomsterressurser som finnes rundt slåttemarker i perioden etter slått. Vi har undersøkt hvilken leveområder (hogstfelt, veikanter, oppdyrket varig eng, semi-naturlig eng, oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, kraftgate) som er gode for humler i landskapet rundt 12 slåttemarker i Trøndelag. Vi fant flest humler der det var mest blomster. Semi-naturlig eng uten beite og i veikanter hadde flest individer av humler og også høyest rikhet av arter som humlene besøkte. Semi-naturlig eng uten beite og veikanter tilbyr også flest arter som blomstrer til ulike tidspunkter gjennom sesongen. Dette betyr at disse to naturtypene kan være svært gode leveområder for pollinatorer. Hogstfelt hadde få blomstrende arter som humlene besøkte, men er den naturtypen som utgjør det største arealet i landskapene rundt de 12 slåttemarkene. På grunn av at det store arealet bidrar hogstfelt likevel, i noen tilfeller, med mange blomsterressurser på landskapsnivå.