Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Avlingspotensialet i seint sådde ettårige fôrvekster

Tørkesommeren 2018 ga fôrkrise og viser at det er behov for mer kunnskap om fôrdyrking i ekstraordinære situasjoner. På Østlandet ble kornarealer høstet som grovfôr tidlig i juli for å avhjelpe fôrsituasjonen. Dette prosjektet undersøker hvordan resten av vekstsesongen best kan nyttes; altså, hvilke arter og frøblandinger av ettårige fôrvekster som er mest aktuelle ved sommersåing både med tanke som beite og til ensilering i rundballer. Spørsmålet kan også være aktuelt under andre forhold enn tørke, for eksempel etter overvintringsskader eller flomskader. To såtider ble prøvd, enten tidlig eller seint i juli måned. Åtte forskjellige grønfôrarter eller blandinger ble prøvd: Bygg, blandinger av bygg/erter/vikker og bygg/raigras, høstrug, fôrmais, raigras (blanding av westerwoldsk og italiensk), fôrraps og grønfôrnepe. Forsøket ble lagt ut i fem felt, tre på flatbygdene på Østlandet og to i fjellbygdene. Tidlig såing ga mye større avling enn sein, og såing seinere enn først i juli kan ikke anbefales ut fra forsøksresultatene. Til høstbeite viste fôrraps og grønfôrnepe størst avlingspotensial, men de er utsatt for insektangrep som må bekjempes etter behov. Raigras ga mindre avling, men kan beites over en lengre periode på høsten. Til ensilering i rundballer ga bygg det sikreste resultatet, men bygget ble til dels sterkt angrepet av mjøldogg i forsøkene. Innblanding av erter/vikker eller raigras i bygg økte fôrverdien, men reduserte tørrstoffinnholdet. Fôrmais viste stort avlingspotensial på flatbygdene og var lite utsatt for sjukdommer og skadedyr. Tørrstoffinnholdet var i laveste laget til rundballeensilering. Blandinger av bygg og fôrmais til ensilering kan være et godt kompromiss med tanke på avling og tørrstoffinnhold og bør undersøkes nærmere.