Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Årsaksfaktorer for vind‐ og snøskader i Sør‐Norge

Denne rapporten er basert på Landsskogtakseringens registreringer av vind- og snøskader i SørNorge i perioden 2005-2015, samt en case-studie hos Mathiesen Eidvol Værk for skader etter Dagmar-stormen. Med statistiske analyser har vi forsøkt å forklare variasjoner i skadeomfang ut fra (1) skoglige, (2) topografiske, (3) jordbunnsmessige, og (4) meteorologiske forhold. Omfanget av snø- og vindskader i Landsskogtakseringens data var lavt, - dels ved at omkring 90% av flatene ikke hadde noen skader i løpet av den 15-års perioden vi har sett på, verken på selve prøveflata eller på bestandet som flata lå i. Dels var skadene svake ved at en overveiende andel av dem rammet under 5% av stående volum. Det var videre en stor andel av skadene som rammet småtrær og løvtrær, ofte i blandingsskog, og i mange tilfeller trolig trær som var revet ned av større rotvelter. Disse småtrærne og løvtrærne har mindre relevans for det praktiske skogbruk, og vi har forsøkt å redusere betydningen av dem ved å fokusere på sterkere skader og på skader som har rammet hele skogbestandet som den enkelte prøveflata i Landsskogtakseringen lå i. Skadene var mest utbredt på Vestlandet, men generelt ganske jevnt fordelt mellom landsdelene i Sør-Norge. Sannsynligheten for vind- og snøskader kunne kun i liten grad kvantifiseres ut fra ulike forklaringsvariabler og modeller, og det var skoglige forhold som dominerte i analysene. Vi tolker dette som et resultat av at mange tilfeldigheter eller ukjente forhold har stor betydning. Slike skader rammer ofte spredte trær og grupper av trær, og det er vanskelig å fange opp hvordan lokale variasjoner i vindstyrke kan ha virket inn på slike skader, på grunn av stor topografisk variasjon og med 2,5 km romlig oppløsning på vinddataene. Case-studien viste at Dagmar-stormen rammet høye trær og hovedsakelig i et flatt og topografisk utsatt område på Hauerseteravsetningen, selv om trærnes forankring der burde være bra med djupe løsmasser