Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

FylkesRos Innlandet 2022-2026

Scenarioet med høyest risiko er 3.4 Forsyningssvikt kraft. Dette scenarioet tar for seg en kald vinter med knapphet på strøm og beslutning om rasjonering. Utvikling senere tid har vist at dette er et sannsynlig scenario, og i tråd med analysen bør forberedelser for dette scenarioet følges opp raskt. Svikt i kraftforsyningen vil påvirke hele samfunnet, og sette store krav til håndteringen for å dekke våre grunnleggende behov. Samfunnet er svært avhengig av stabil tilgang på strøm. Konsekvenskategoriene som trekker scenarioet opp i risikobildet er samfunnsstabilitet, materielle verdier og demokratiske verdier og styringsevne. Like høyt i konsekvens, men lavere i sannsynlighet kommer 1.3 Flom i vassdrag. Her merker vi oss at NVE har gjort nye beregninger for 200 og 1000 års-flom i Mjøsa, samt at Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag fra 2018 også gir et viktig grunnlag for forebyggende tiltak og beredskap. Dette har gitt oss bedre muligheter til å forstå konsekvensene av en storflom rundt Mjøsa og Gudbrandsdalslågen, og dermed treffe målrettede tiltak for å redusere risikoen. Erfaringen fra tidligere hendelser viser at, på tross av lav frekvens, har hendelsene stort skadepotensial og påvirkningene skadene har på samfunnet tar lang tid å rette opp. Vi merker oss også at 3.6 Løsepengevirus mot kommuner, løsepengevirus mot mange kommuner i Innlandet, har høy risiko. Hackerangrep skjer nærmest daglig, og det er det er umulig å si hvem som rammes nesten gang. Noen angrep gjør liten skade, andre kan ødelegge virksomheter. Analysen fremhever at risikoområdet fortsatt er nytt for mange sektorer, og kunnskap, kompetanse og kapasitet til forebygging og håndtering vil være avgjørende for hvordan samfunnet påvirkes av cyberhendelser. For risikoområdene ser vi tydelig at det er infrastruktur-relaterte scenarioer som har høyest risiko. Vi har som sagt gjort oss svært avhengig av fungerende infrastruktur og scenarioene viser at vi er sårbare hvis en eller flere av disse svekkes, eller i verste fall svikter. Merk at 3.2 Sårbarhet i vannforsyningen avviker fra de andre. Her har vi analysert ett område i Innlandet, ikke hele. Det er ikke dermed sagt, at dette er tilstanden til alle som leverer drikkevann i Innlandet. Samtidig ser vi at vannforsyning er et |område der det allerede er gjort mange tiltak som gjør at konsekvensene ved bortfall både blir mindre og varer kortere enn man kanskje kunne frykte. Noe overraskende ser vi at de «store» hendelsene har lav risiko. Her ligger hendelser som 1.2 Snøskred i alpinanlegg, 4.1 Terror mot større arrangement og 6.5 Atomulykke i utlandet på tross av at «worst case» scenario er lagt til grunn. Viser risikobildet oss at vi i dag er bedre rustet til å håndtere disse, eller at vi har bedre forståelse for hvordan dette kan skje? Eller har vi som samfunn høyere «aksept» for flere og mere alvorlige hendelser? Risikobildet må ikke føre til at dette blir en sovepute. Alle eksisterende tiltak må kontinuerlig vedlikeholdes og eventuelt forsterkes. Risikobildet kan bistå oss i de tilfeller vi må gjøre prioriteringer av tiltak mellom fremtidige uønskede hendelser. Andre analyser som for eksempel hva har høyest sårbarhet og samtidig høyest konsekvens? Hvilket scenario med høyest sannsynlighet har høyeste konsekvensgrad for liv og helse? Slike tilleggsanalyser kan gjøres i ettertid av beredskapsaktørene, når vi etter hvert tar tak i oppfølgingsplanen i FylkesROS. Tiltakene som anbefales gjennomført har en egen plass i oppfølgingsplanen. Ikke alle scenarioene er representert i denne, basert på hvordan risikobildet ser ut. For sammendragets del, vil vi fremheve noen punkter tilknyttet tiltak: Kommunikasjon er og blir det viktigste virkemiddelet i enhver situasjon vi kan havne i. Korrekt, troverdig og tidsriktig informasjon før under og etter uønskede hendelser må alltid være i fokus. Svært mange av tiltakene innebærer en forventning om solidarisk etterlevelse. Dette kan være problematisk spesielt i hendelser som har åpenbare interessekonflikter. Beslutningstakere må være varsomme med slike tiltak, spesielt i den tid vi nå står i, med økt usikkerhet og stigende inflasjon m.m. Samfunnet må tåle mer og forberede seg på situasjoner der ressurser må prioriteres, eller hendelser som i mindre grad kan håndteres (eks. økte levekostnader). Sist, men ikke minst, iverksatte tiltak må kontinuerlig vurderes. Hvis tiltaket ikke oppnår ønsket effekt, eller i verste fall virker mot sin hensikt, ja da må det endres eller avvikles.