Evaluering
Temporary workplace integration
Denne rapporten har studert integrering på arbeidsplassen, og spesielt integrasjonen av utenlandske midlertidige arbeidere på norsk arbeidsplasser. Rapporten har vurdert barrierer for integrering, suksessfaktorer, støtte fra ledelse og medarbeidere, og hvordan livssituasjonen utenfor arbeid kan påvirke integrasjonen. Rapporten har også vurdert hvordan midlertidig arbeidsplassintegrasjon skiller seg fra andre typer integrering på arbeidsplassen. Integrering av arbeidsplassen forstås som prosessen med å bli koblet til det sosiale systemet i organisasjonen, gjennom forhold til medarbeidere og funksjonell involvering i organisasjonens arbeidsprosesser. Dette kan føre til en følelse av tilhørighet og til å bidra meningsfullt for å nå organisasjons mål. Integrering og mangfold på arbeidsplassen har det siste tiåret blitt et populært forskningsemne. Tre hovedtemaer er gjengangere i forskningslitteraturen: Ledelse, implementering og inkludering. Organisasjonens ledelse påvirker ansattes oppfatning av mangfold, og ledelsen kan gjennom dette bidra til et inkluderende og åpent arbeidsmiljø. Et inkluderende arbeidsmiljø skaper mer involverte arbeidere, men det har vært lite forskning på hvilke tiltak som er mest effektive. Det har også vært et manglende søkelys på hvordan nasjonal kontekst påvirker syn på mangfold og effektiv mangfoldsledelse. Bruk av mentor er en mangfoldsledelsesstrategi som har blitt brukt med suksess i midlertidige arbeidssituasjoner. Mentorene kan i denne sammenheng bistå med å håndtere både praktiske problemer og arbeidsrelaterte spørsmål. Funn i tidligere forskning viser at integrering av midlertidige arbeidere kan forbedres ved å styrke bruken av mentorer. De kvantitative og kvalitative dataene våre bekrefter at dette er en effektiv strategi for å forbedre integreringen av midlertidige arbeidere på arbeidsplassen. Analysen av de kvantitative dataene viser at de midlertidige arbeiderne som har vært en del av Norec-partnerskapsprogrammene stort sett har vært fornøyd med utvekslingen, og at de fleste har vurdert seg selv som godt integrerte, både sosialt og profesjonelt. Den faktoren som ser ut til å ha størst innflytelse på både den sosiale og profesjonelle integrasjonen, er hvor tydelig de midlertidige arbeiderne fant jobbkravene og om de hadde en mentor. Rapporten har funnet flere tiltak som bidrar til vellykket midlertidig integrering på arbeidsplassen. Vellykket integrering av midlertidige arbeidere på arbeidsplassen krever planlegging, klare forventninger og fokus på inkludering. Introduksjonen når arbeiderne først ankommer Norge er avgjørende for å etablere god integrering tidlig. Et nøkkelord i denne sammenheng er avklaring av forventninger og god kommunikasjon mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Et av de mest betydningsfulle tiltakene i så måte, er å behandle de midlertidige arbeidstakerne mest mulig likt som som fast ansatte, samtidig som arbeidsgiveren verdsetter de unike bidragene de midlertidige ansatte kan bidra med. I dette inngår det å sikre at de midlertidige arbeidstakerne får arbeidsoppgaver som er relevant for deres ferdigheter og kunnskaper, samtidig som de blir integrerte i både formelle og uformelle arbeidssituasjoner. Å invitere arbeiderne inn i formelle og uformelle situasjoner kan også bidra til langsiktige fordeler for organisasjonen, da det bidrar til å forankre arbeidet deres som en integrert del av organisasjonens arbeid, heller enn som et side-prosjekt. Dette bidrar til å øke den generelle kunnskapen i organisasjonen om bidragene fra de midlertidige arbeiderne. Den viktigste barrieren for integrering på arbeidsplassen i Norge er språket. Tidlige språkkurs, helst noe språkopplæring allerede før oppholdet starter, har vært nyttige og bør innføres i enda større grad. Gevinstene fra arbeidsutvekslingen påvirkes også av bosituasjon til de midlertidige arbeiderne. bosituasjonen påvirker deres evne til å forstå den norske historiske, sosiale og kulturelle konteksten, som igjen påvirker deres mulighet til å passe inn på arbeidsplassen. Studien viser at elementer relatert til bosituasjonen som påvirker sosial tilhørighet inkluderer boligens beliggenhet og at arbeidere som kommer alene og, i noen tilfeller, familier bor sammen i bokollektiver. Forskjellene mellom midlertidig og langsiktig arbeidsplassintegrering er primært knyttet til tiden arbeidstakerne har til å bli kjent og integrert, prosjektene arbeiderne gjør under oppholdet og ressursene som er tilgjengelige for integrering. Ressursene som er både tilgjengelige og hensiktsmessig å bruke på midlertidige arbeidere er ofte vurdert som lavere enn for permanente arbeidere. Midlertidige arbeidere har også mindre tid på å tilpasse seg og bli kjent før de begynner på arbeidet. Den tredje forskjellen mellom permanente og midlertidig opphold på arbeidsplassen er prosjektets tidshorisont. Målet er ofte å enten etablere prosjekter som kan fortsette etter at arbeiderne har avsluttet oppholdet, eller prosjekter som kan fullføres innen slutten av oppholdet. Fordelen med et midlertidig opphold er at arbeiderne vet at de bare oppholder seg i landet en viss tid, og at de behøver, og ofte klarer, å få så mye ut av tiden som mulig. Organisasjonen kan også dra nytte av å få stadig nye innspill, kunnskap og perspektiver med hvert sett nye midlertidige arbeidere som kommer. Vellykket integrering av midlertidige arbeidere på arbeidsplassen setter krav til både arbeiderne som kommer, ledelse og organisasjon og kollegaer. Basert på funnene i rapporten kan anbefalingene for vellykket midlertidig integrering på arbeidsplassen oppsummeres til: • Full integrering av arbeiderne på arbeidsplassen, inkludert å utdele nødvendig arbeidsutstyr, deltakelse i formelle og uformelle møter og bidrag til ikke-arbeidsoppgaver, på lik linje med permanente arbeidstakere. • Avklaring av forventningene mellom arbeidsplassen og de midlertidige arbeiderne i forkant av arbeidsutvekslingen. • Tydelige forventninger og kommunikasjon om og til arbeidet som de midlertidige arbeiderne forventes å utføre. • Tilpassing av arbeidet til de midlertidige arbeidernes ferdigheter og kunnskaper, og verdsettelse av de individuelle bidragene hver nye arbeider kan bidra med inn på arbeidsplassen. • Organisering av mentorordning, gjerne en mentor med erfaring fra å bo i utlandet, som de midlertidige arbeidere lett kan ta kontakt med for spørsmål og / eller for å få støtte. • Formalisert overføring av kunnskap og erfaringer fra forrige til neste midlertidige opphold med sikte på kontinuerlig forbedre integrasjonen. • Tidlig tilgang til språkkurs for å forbedre arbeidsforholdene og det sosiale på arbeidsplassen. • Kulturkurs som informerer nye arbeidere om det norske samfunns- og arbeidslivet • Bolig bør være lett tilgjengelig slik at arbeiderne kan delta i sosial integrasjon både gjennom og utenfor arbeidet. Arbeidsgiver bør legge til rette for og oppfordre til sosial integrering også utenfor arbeidsplassen.