Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Selvmord under og etter kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling 2009 til 2017 : – en nasjonal registerstudie

Bakgrunn: Personer med ruslidelser har en betydelig forhøyet dødelighet, hvor selvmord er en av de viktigste årsakene. I Norge har vi har til nå manglet en oversikt over forekomsten av kontakt med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) før selvmord, kjennetegn ved personene i kontakt og hvilken behandling de har mottatt før selvmordet. Denne rapporten presenterer resultatene fra den første nasjonale registerstudien av selvmord blant personer i kontakt med TSB siste år før dødsfallet i perioden 2009–2017. Registerstudien er utført som ledd i arbeidet med å etablere Nasjonalt kartleggingssystemfor selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Metode: Rapporten er basert på en kobling av registerdata fra Dødsårsaksregisteret og Norsk pasientregister årene 2009–2017. Alle personer som døde i selvmord innen ett år etter kontakt med TSB i perioden 2009–2017 er inkludert i studien. Hovedfunn: • 480 personer hadde kontakt med TSB siste år før de døde i selvmord. • Nesten hver tiende person (9,3 %) som dør i selvmord i Norge, har vært i kontakt med TSB siste leveår. • Selvmordsraten i TSB er 1,93 per 1000 pasienter, hvilket er sterkt forhøyet sammenlignet med selvmordsraten i befolkningen generelt. • Det er omtrent dobbelt så mange selvmord blant menn som kvinner i TSB, men andelen menn og kvinner i kontakt med TSB siste år før selvmord er tilnærmet lik. • Majoriteten (43 %) av personene i kontakt med TSB siste år før selvmord døde som følge av henging, kvelning eller strangulering, mens 23 % døde av forgiftning. I tillegg kan det være mørketall, særlig hva gjelder forgiftninger. • En betydelig andel (64 %) hadde også kontakt med psykisk helsevern (PHV) siste leveår. • Over 90 % av de som døde innen ett år etter kontakt med TSB hadde hatt poliklinisk kontakt siste år, men antall kontakter per pasient var relativt lavt med en median på 6 polikliniske kontakter i TSB siste år. • En stor andel (68 %) hadde hatt ett eller flere døgnopphold siste år: 40 % i TSB og 49 % i PHV. Innleggelsene var hovedsakelige kortvarige: I TSB var 30 % av innleggelsene under 7 dager, mens 50 % av innleggelsene i PHV var under 7 dager. • Majoriteten (91 %) var diagnostisert med en ruslidelse siste år. Av disse var alkoholbrukslidelse den vanligste diagnosen (45,6 %), etterfulgt av bruk av multiple stoffer (27,7 %) og opiatbrukslidelse (22,1 %). • En tredjedel (32,9 %) av mennene og nesten halvparten (46,9 %) av kvinnene i utvalget hadde siste år fått diagnostisert en depresjon eller angstlidelse i tillegg til en ruslidelse. • Få av selvmordene skjedde under døgnbehandling i TSB. • Det gikk lengre tid mellom siste kontakt og selvmord blant personer som kun hadde kontakt med TSB, sammenlignet med de som hadde hatt kontakt både med TSB og psykisk helsevern. Konklusjon: Den høye andelen i kontakt med TSB viser nødvendigheten av fokus på forebygging av selvmord blant pasienter i TSB. Mange personer som dør i selvmord etter kontakt med TSB har sammensatte problemer som omfatter blant annet rusproblematikk og psykiske lidelser, og overlappende behandling i PHV er derfor vanlig. Det å sikre integrert behandling av rus og psykiske lidelser i både TSB og PHV, ha tilpassede og tilgjengelige tjenester, fokusere på tilbakefallsforebygging samt sikre oppfølging etter utskrivelse, fremstår som viktige prioriteringsområder i TSB. Tilgjengelige registerdata er godt egnet til å beskrive antall og andel i kontakt i de ulike tjenestene, men det mangler data i registrene vedrørende sosiale forhold, detaljer om behandlingen som ble gitt og tidligere selvmordsatferd. Data fra Kartleggingssystemet, som nå er implementert, vil bidra med mer kunnskap om selvmord i TSB.