Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Evaluering

Sluttrapport fra evalueringen av lektorutdanning for trinn 8–13

Dette er sluttrapporten fra NOKUTs evaluering av lektorutdanning for trinn 8–13. Evalueringen har pågått i perioden 2020–2022 og er en del av NOKUTs arbeid for å bidra til å sikre, utvikle og informere om kvalitet i utdanningen. Evalueringens formål har vært å frembringe kunnskap om kvalitet i lektorutdanningene og bidra til videre utvikling. Evalueringens innretning NOKUT har lagt vekt på at evalueringen skal være til nytte for de som arbeider med lektorutdanningene, og prosjektet har derfor lagt til rette for involvering, medvirkning og erfaringsdeling blant interessentene underveis i prosessen. Dette har inkludert dialog knyttet til sammensettingen av sakkyndige komite, valg av evalueringstema og formulering av evalueringsspørsmål. Følgende personer har utgjort evalueringens sakkyndige komite: • Inga Staal Jenset, førsteamanuensis i pedagogikk ved UiO • John Brumo, professor i nordisk litteratur ved NTNU • Erling Hans Eiterjord, rektor ved Alstad ungdomsskole i Bodø • Ingunn Folgerø, rektor ved Bryne videregående skole i Rogaland • Đula Ganić, studentrepresentant og nå lektorkandidat fra UiA • Mogens Allan Niss, professor emeritus i matematikk og matematikkens didaktikk ved Roskilde Universitet • Tine Sophie Prøitz, professor i utdanningsvitenskap ved USN Handelshøyskolen Den sakkyndige komiteen avgrenset evalueringen til fem evalueringstema som er relevante for utvikling av kvalitet i lektorutdanningene. Disse fem temaene ble valgt på bakgrunn av innspill fra sektoren og andre relevante aktører, tidligere evalueringer og andre undersøkelser, relevante policydokumenter og forskning på feltet. Temaene er: 1. Nasjonal styring og institusjonell autonomi 2. Ledelse, organisasjon og samarbeid i lektorutdanningene 3. Helhet og sammenheng i lektorutdanningene 4. Lektorstudentenes profesjonelle identiteter og tilhørighet 5. Nye lektorers kompetanse og videre utvikling Evalueringen har undersøkt disse fem temaene ved alle de elleve institusjonene som tilbyr Lektorutdanning for trinn 8–13. Evalueringens datagrunnlag inkluderer institusjonenes selvevalueringer og refleksjonsnotater, samtaler med ulike aktører på institusjonsbesøk, registerdata fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) og spørreundersøkelser rettet mot frafalte og aktive lektorstudenter, lektorkandidater, rektorer og andre ledere i skolen og de som underviser lektorstudentene på campus. Gjennom denne sluttrapporten ønsker den sakkyndige komiteen å diskutere ulike tilnærminger til lektorutdanning, peke på ulike styrker og utfordringer og legge til rette for deling av kunnskap og erfaringer på tvers av lektorutdanningene. Om Lektorutdanning for trinn 8–13 Lektorutdanningen for trinn 8–13 kvalifiserer kandidater for arbeid som lektor i ungdomsskolen og i videregående skole. Utdanningen har hatt økende volum de seneste årene, fra opptak av nesten 400 nye lektorstudenter i 2003 til 1380 i toppåret 2019. Høsten 2021 var det over 5000 lektorstudenter totalt i Norge. Økende opptakstall for lektorutdanningen følges av økende antall kandidater som fullfører utdanningen. Utdanningen tilbys ved ni universiteter og to høyskoler. I 2013 innførte Kunnskapsdepartementet en ny rammeplan som omfattet hele den femårige lektorutdanningen. Lærerrolleutvalget beskriver hvordan dette var første gang rammeplaner ble brukt på masternivå i norsk utdanning, og hensikten med planene var å legge til rette for en kvalitetsheving av lærerutdanningene for trinn 8–13, tilpasset skolens behov for lærerkompetanse. Utdanningene skulle bli integrerte, forskningsbaserte og profesjonsrettede, med sterkere samspill mellom fag, fagdidaktikk, profesjonsfag og praksisopplæring. Profesjonsfaget fikk et særlig ansvar for å ivareta denne sammenhengen og gi studentene en felles identitet som lærer i skolen. Praksisopplæringen skulle nå ha et omfang på 100 arbeidsdager fordelt over minst fire studieår og med progresjon. Den femårige lektorutdanningen skulle altså være langt mer integrert, ha mer praksis og legge til rette for at studentene utviklet profesjonsidentiteter som lektorer. Det ble også – etter modell fra Grunnskolelærerutdanningene – utviklet Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning, som skulle gi forpliktende kvalitetsstandarder for god lærerutdanning (NRLU, 2017, s.2). Dette spennet mellom det profesjonsorienterte og det akademiske og forskyvingen mot et mer profesjonsorientert fokus også for lektorutdanningen for trinn 8–13 danner et viktig bakteppe for denne evalueringen. Evalueringens resultater og anbefalinger Sluttrapportens presentasjon av evalueringens resultater er todelt: • I kapittel 3 legger komiteen frem resultater fra evalueringen av norsk lektorutdanning, med anbefalinger rettet mot nasjonale myndigheter, UH-institusjoner og skoler/skoleeiere for det videre utviklingsarbeidet med kvaliteten på lektorutdanningen i Norge. Dette kapittelet behandler alle fem evalueringstema. • Kapittel 4–15 er institusjonsvise kapitler som beskriver resultater og anbefalinger knyttet til evalueringstema 2–5 for hver av de elleve institusjonene som tilbyr lektorutdanning. Evalueringen viser at de aller fleste lektorutdanningene i Norge arbeider systematisk og godt for å oppnå kvalitet i lektorutdanningen. Evalueringen viser også at lektorutdanningene er preget av mange av de samme utfordringene, og at dette til dels handler om velkjente utfordringer vi har sett over tid i norsk og internasjonal lærerutdanning. Vi ser også at noen av disse utfordringene oppstår som følge av, eller forsterkes gjennom, lektorutdanningens egenart, som omtalt i evalueringens innledning. Alle lærerutdanninger er komplekse, men lektorutdanningen har tradisjonelt stått i en særstilling av flere grunner. I tillegg til at lektorutdanningen gjerne er organisert på tvers av universitet eller høyskole og praksisskolene, er den i tillegg organisert på tvers av ulike disipliner, institutter og fakulteter. Dette styrker kvaliteten på den disiplinfaglige undervisningen i lektorprogrammet, men skaper også utfordringer med samhandling mellom disiplinfag, profesjonsfag og praksis. De sterke føringene for fordeling av praksisopplæring over fire av fem studieår i nasjonal rammeplan lar seg også vanskelig harmonere med en slik innretting. Det er stor trengsel mellom emner, praksis og tilretteleggende tiltak i lektorutdanningen, og institusjonene har tidvis store utfordringer med å tilrettelegge på en slik måte at alle elementer i utdanningen skaper en helhetlig og sammenhengende studieopplevelse for lektorstudentene. Den sakkyndige komiteen har derfor sett det som viktig å balansere forholdet mellom det som kan være ideelle løsninger for lektorstudentenes studiehverdag og læring, med de premissene og forutsetningene som finnes nasjonalt og lokalt for lektorutdanningene. I kapittel 3 peker vi på fire områder som særlig viktige for arbeid med videre kvalitetsutvikling i norsk lektorutdanning. Under gir vi en oppsummering av de nasjonale anbefalingene knyttet til hvert av disse områdene. Anbefalinger til den enkelte institusjon kan leses i kapittel 4–15. Bedre balanse mellom nasjonal styring og institusjonell autonomi Komiteen anbefaler nasjonale myndigheter å • myke opp nasjonal styring av lektorutdanningene, særlig knyttet til kravet om organisering av praksis fordelt over fire av fem studieår i lektorutdanningen og også obligatorisk bacheloroppgave i tredje studieår. Dette bør ses i lys av KDs arbeid med å redusere rammeplanstyringen av lærerutdanningene. Flertallet i komiteen mener nasjonale myndigheter kan presisere viktigheten av jevnlig praksisopplæring uten å kvantifisere dette i detalj (Komiteens mindretall, medlemmet Prøitz, stiller seg ikke bak anbefalingen når det gjelder eksempelet om å myke opp kravet om organisering av praksis fordelt over fire av fem studieår i lektorutdanningen. Prøitz mener i tråd med anerkjent forskning på praksis at jevnlig praksis gjennom hele utdanningen er av stor betydning for yrkeskvalifiseringen og at det er uheldig når det går for lang tid mellom hver praksis i tråd med det studenter, skoleledere og lærere i tillegg til ansatte ved noen av lektorutdanningene påpekte i institusjonsbesøk.) • gjennomføre konsekvensutredning av å studiepoeng-belegge praksis i lærerutdanningene generelt • gjennomføre nasjonal utredning av lektorutdanningens finansiering • prøve ut alternative metoder for dokumentasjon av søkernes kompetanse og opptakskrav til lektorutdanningene, sett i lys av den kommende NOU-en om regelverket for opptak til høyere utdanning • styrke arbeidet med rekruttering av lærere til fag der det er lærermangel Komiteen anbefaler institusjonene å • vurdere hvilke fagkombinasjoner som tilbys med tanke på behov i skole og samfunn – og fordeling av studieplasser i de ulike fagene • prioritere lokalt studieplanarbeid for bedre å kunne identifisere og utnytte det eksisterende handlingsrommet som finnes i nasjonale styringsdokumenter og slik utnytte de enkelte institusjoners styrker • øke graden av samarbeid med andre institusjoner for å lære av hverandres erfaringer før man igangsetter endringer på egen institusjon, for eksempel gjennom etablering av nettverk for institusjoner med lektorutdanning • anvende det kunnskapsgrunnlaget som finnes før man igangsetter utviklingsarbeid Etablering av lektorutdanningskultur og større fokus på programlederrollen Komiteen anbefaler nasjonale myndigheter å • presisere og konkretisere skoleeiers plikt til å bidra i praksisopplæringen • vurdere nye løsninger for finansiering av praksis sett i lys av NFLPs arbeid med praksisopplæringen og Lærerutdanningsstrategien 2025 Komiteen anbefaler institusjonene å • avklare og forankre lektorutdanningens eksistens og berettigelse på institusjonenes øverste ledelsesnivå og fremheve utdanningens strategiske posisjon og prioritet ved institusjonen • legge til rette for at en kultur for lektorutdanning kan utvikle seg, der relasjonelt arbeid på tvers av aktører, inkludert skolene, er vesentlig, og der det er muligheter for dialog om begrepsmessige, innholdsmessige og organisatoriske sider ved lektorutdanningen • ha fokus på programleders rolle i lektorutdanningene og sørge for at programleder har de ressursene og den myndigheten som trengs for å utøve jobben på en solid måte. Dette innebærer institusjonelle endringer som gir programleder økt myndighet • etablere relasjoner til praksisskolene som sikrer samarbeid og samspill i utvikling av innholdet i utdanningen, inkludert praksisopplæringen Grad av helhet og sammenheng og lektorstudentenes arbeidsbyrde Komiteen anbefaler nasjonale myndigheter å • ta hensyn til utdanningens kompleksitet og behov for koordinering og samarbeid i vurdering av lektorutdanningens finansiering • differensiere forventinger til helhet og sammenheng i lektorutdanningen, sammenlignet med de fleste grunnskolelærerutdanningene og PPU • gå bort ifra bruken av begrepet «integrert» i nasjonale styringsdokumenter Komiteen anbefaler institusjonene å • se på lokal ressursfordeling med tanke på å kunne iverksette nødvendige tiltak for å skape helhet og sammenheng • fortsette arbeidet for helhetlige og sammenhengende studieprogram og også arbeide med å tydeliggjøre hva lektorstudentene skal forvente i et komplekst, femårig masterprogram • benytte praksisskolenes kompetanse i arbeidet med utdanningen • tilpasse læringsaktiviteter og eksamener til henholdsvis lektor- og disiplinstudenter i større grad, selv om de undervises i samkjørte emner • vurdere lektorstudentenes studieløp som helhet. Dette innebærer så langt det lar seg gjøre å unngå tiltak for lektorstudentene utenpå ordinær studiemodell og heller inkorporere slike studieaktiviteter i ordinært studieløp. Dette kan sees i sammenheng med punktet over.   Fagenes relevans i lektorutdanningen Komiteen anbefaler nasjonale myndigheter å · kartlegge og kvalitetssikre lektorstudentenes praksisopplæring · kvalitetssikre systemet for veiledning av nyansatte og sørge for at det er ressurser tilgjengelig for å få nok kvalifiserte veiledere i skolen Komiteen anbefaler institusjonene å · arbeide med tilpassing av relevante disiplinfaglige emner til lektorstudentene, gjerne i samarbeid med profesjonsfaglige aktører og skolene · arbeide med relevansen av profesjonsfagene i samarbeid med skolene · legge til rette for muligheter til å skrive fagdidaktisk master for lektorstudentene og å etablere system for å anvende lærere fra praksisskolene som (med-)veiledere på master · kvalitetssikre lektorstudentenes praksisopplæring i større grad · etablere egne kurs for lærerutdannere som trenger pedagogisk basiskompetanse Komiteen anbefaler skolene å · kvalitetssikre veiledning av lektorstudenter og nyansatte i større grad · prioritere at veiledere får formell kompetanse i veiledning