Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Studie

Resultater fra et flerregionalt forskningsprosjekt ved 32 frisklivssentraler 2016-2019

Den overordnede hensikten med denne studien har vært å undersøke om deltakelse på oppfølgingstilbud ved kommunale frisklivssentraler påvirker fysisk aktivitetsnivå, aerob kapasitet (kondisjon), fedme og helserelatert livskvalitet etter en tre måneders oppfølgingsperiode og 15 måneder etter oppstart. Vi har også undersøkt om det var spesifikke faktorer i forbindelse med deltakerens bakgrunn eller faktorer knyttet til tiltaket som hadde betydning for livsstilsendringer. Fysisk inaktivitet er en av de viktigste påvirkbare risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer og generell dødelighet. Fysisk aktivitet kan også bedre helsen hos personer som har kroniske helsetilstander. I Norge er det bare rundt 30 prosent av den voksne befolkningen som når anbefalingene for fysisk aktivitet. Det er derfor nødvendig å utvikle effektive tiltak som fremmer fysisk aktivitet blant inaktive personer som har økt risiko for sykdom eller som allerede har utviklet kronisk sykdom. Primærhelsetjenesten er en viktig arena for å nå disse høyrisikogruppene. I Norge er frisklivssentraler etablert som et helsefremmende tilbud for å bistå til livsstilsendring innen primærhelsetjenesten. Det er imidlertid behov for kunnskap om hvorvidt deltakere på frisklivssentralenes oppfølgingstilbud fremmer fysisk aktivitetsnivå og helserelatert livskvalitet over tid. I tillegg er det behov for mer kunnskap om sammenhenger mellom fysisk aktivitet og helserelatert livskvalitet blant risikogrupper. Hensikten med det flerregionale forskningsprosjektet på frisklivssentraler var å undersøke endringer knyttet til helserelatert atferd (primært fysisk aktivitet) og andre helserelaterte faktorer hos deltakere etter tre måneders oppfølging ved frisklivssentraler og på lang sikt (etter 15 måneder).