Statusrapport
RISIKORAPPORT NORSK FISKEOPPDRETT 2025 - Produksjonsdødelighet hos oppdrettsfisk og miljøeffekter av norsk fiskeoppdrett
Som tidligere års risikoanalyser viser også årets analyser at det er dårlig dyrevelferd og negative effekter av lakselus på vill laksefisk som er de største utfordringene for å oppnå velferdsmessig og miljømessig bærekraft. I årets risikorapport har vi fortsatt arbeidet med å sammenstille bidraget fra dyrevelferd og de antatt viktigste miljøpåvirkningene fra norsk fiskeoppdrett til risiko for redusert bærekraft i de tretten produksjonsområdene. I årets "Risikorapport norsk fiskeoppdrett" er søkelyset på ni overordnede uønskede hendelser som, dersom de inntreffer kan gi et spekter av alvorlige konsekvenser som resulterer i «Redusert bærekraft med hensyn til dårlig dyrevelferd og negative miljøeffekter av fiskeoppdrett» i de tretten produksjonsområdene. De uønskede hendelsene som er inkludert og risikovurdert i «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2025» er: 1. Dårlig velferd hos oppdrettslaks og regnbueørret i sjø 2. Høy lakselusindusert dødelighet på utvandrende postsmolt laks 3. Negative effekter av lakselussmitte på sjøørret og sjørøye 4. Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks 5. Overgjødsling av kystvann på grunn av utslipp av næringssalter fra fiskeoppdrett 6. Negative effekter på bunnsamfunn i influensområdet for oppdrett 7. Negative effekter på det marine miljø ved bruk av kobber i fiskeoppdrett 8. Alvorlige effekter på non-target arter ved bruk av avlusningsmidler 9. Negative effekter på det marine miljø ved fangst og bruk av villfanget leppefisk i fiskeoppdrett Det ble ikke gjort vurderingen i endring i forekomst av ILA og PD hos villaks som følge av virussmitte fra fiskeoppdrett i årets rapport. Foreløpig resultater fra virussmitte i vill laksefisk i 2024 tyder ikke på en betydelig endring fra fjorårets resultater. Det jobbes med å få på plass en forbedret og utvidet analyse som kan inkludere flere relevante patogener. Negativ påvirkning av lakselus på vill laksefisk har forverret seg betydelig i 2024. På tross av at temperaturen ikke oversteg det som er normalt på Vestlandet, medførte den marine hetebølgen i 2024 svært mye høyere utslipp av lakselus fra PO5 til PO12, spesielt utover sommeren. Dette ga utslag i økt lusepåslag, spesielt for sjøørreten og sjørøya som oppholder seg i sjøen over lengre tid enn den utgående laksesmolten. Med mer usikkerhet grunnet manglende kunnskap om hyppigheten til marine hetebølger i fremtiden og hvordan disse vil påvirke smittepresset på vill laksefisk, konkluderes det med økt risiko fra lav til moderat i PO8, PO9, PO11 og PO12 for «Høy lakselusindusert dødelighet på utvandrende postsmolt laks». Totalt vurderes det å være høy risiko i to produksjonsområder, moderat i åtte og lav i tre områder. For «Negative effekter av lakselussmitte på sjøørret og sjørøye» øker risikoen fra lav til høy i PO8 og 9, fra moderat til høy i PO6 og PO10, og fra lav til moderat i PO11 og PO12. Totalt vurderes det å være høy risiko i ni produksjonsområder, moderat i to og lav i to områder. I tillegg til varmt vann, har matfiskproduksjonen økt i produksjonsområdene, og med den eksplosive økningen i produksjon av lakselus på grunn av høye temperaturer, hadde oppdretterne i flere områder ikke god nok kapasitet til å håndtere dette. Risiko for «Dårlig velferd hos oppdrettslaks i sjø» vurderes som høy i PO1-6 og i PO12. For PO6 er det dermed en forverring fra fjorårets vurdering. Dette skyldes hovedsakelig en trend mot forhøyet produksjonsdødelighet de siste årene og et komplekst risikobilde med mye usikkerhet grunnet sårbarhet mot enkelthendelser. Risikoen vurderes som moderat i PO7, PO10, PO11 og PO13 som er den samme som tidligere år. Det er kun i PO8 og PO9 det vurderes å være lav risiko for dårlig velferd hos oppdrettslaksen. Innrapporterte tall til Fiskeridirektoratet sin biomassestatistikk for norske oppdrettsmerder per 20.1.2025 viser at totalt 60 millioner oppdrettslaks ble rapportert som døde (57 millioner) eller var i så dårlig stand at de ble registrert som utkast (3 millioner) i 2024. Dette er en nedgang fra 65 millioner i 2023. Mye av denne nedgangen i dødelighet sammenfaller med at innsiget av perlesnormanet totalt sett ble mindre alvorlig i 2024 enn i 2023. Andelen rømt oppdrettslaks i elvene er fortsatt synkende og risikoen for «Ytterligere genetisk endring hos villaks som følge av innkryssing av rømt oppdrettslaks» ble derfor justert ned i PO4, PO11 og PO12, basert på data fra 2019-2023. I PO9 ble risikoen justert opp igjen til høyt nivå, grunnet lav dekning i «Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag» som gir mye usikkerhet i analysene fra dette området. Det har vært flere rømmingsepisoder i 2024 og 2025. I PO8 var det en smoltrømming på vinterstid, der det forventes lav overlevelse av den rømte oppdrettsfisken. I PO6 var det flere rømmingsepisoder, inkludert 8400 laks fra et anlegg med påvist BKD og PD, men det ble funnet lite smitte hos gjenfanget rømt oppdrettslaks. I 2025 er det så langt estimert at 27 000 oppdrettslaks har rømt i PO10 og 15 000 i PO5. Overlevelsen etter rømming avhenger i stor grad av tidspunktet for rømming, i forhold til villaksens naturlige vandringsmønster, samt effekten av utfiskingstiltak. Siden data fra «Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt oppdrettslaks i vassdrag» for 2024 ennå ikke er tilgjengelig, er det usikkert hvordan de økte rømningstallene i 2024 og 2025 vil påvirke risikoen for ytterligere genetiske endringer i disse områdene.