Forhåndsutredning
ANO-moduler for havstrand, kystlynghei og myr Forslag til ny overvåking
Naturen er i endring, og det er sterke internasjonale og nasjonale føringer på at vi må ta bedre vare på naturen. Effektiv og presis naturovervåking er sentralt for å få til et kunnskapsgrunnlag som legger til rette for dette, noe som også nevnes i naturmeldingen «Bærekraftig bruk og bevaring av natur — Norsk handlingsplan for naturmangfold». I tillegg til å vite hvilken natur vi har og omfanget av arealbruksendringer, er det helt nødvendig med kunnskap om kvalitetene i naturen og å overvåke økosystemenes tilstand, integritet, og evne til å levere sentrale økosystemtjenester. Dette er reflektert i naturavtalens første mål, og i det første nasjonale miljømålet: «Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester». Tross disse målene har vi ingen overvåking av tilstanden til flere av økosystemene i Norge. I denne rapporten presenteres et forslag til en modulær utvidelse av det nasjonale naturovervåkingsprogrammet ANO, med konkrete forslag for overvåking av tre moduler: ANO Myr, ANO Havstrand og ANO Kystlynghei. Data fra denne overvåkingen vil gjøre det mulig å følge utviklingen i tilstand til store arealer av norsk natur, samt viktige arealer for biologisk mangfold, økosystemtjenester og andre økologiske funksjoner. Modulene er utviklet basert på en del felles metodikk og arbeidsflyt, samtidig som ulikhetene i databehov og naturens egenskaper generelt er ivaretatt med feltprotokoller og utvalgsrammer som er tilpasset modulene. Overvåkingsprogrammene som beskrives er fleksible med tanke på justering av innholdet basert på både økonomi og fremtidige databehov, både med tanke på dimensjonering og på hvilken type natur som skal overvåkes. Tilnærmingen gjør det mulig å overvåke både relativt vanlige og relativt sjeldne naturtyper innad i samme modul basert på ulik tetthet av overvåkingslokaliteter. Dette er en type stratifisering, som sammen med moderne teknikker for balanserte og romlig spredte utvalg av lokaliteter, vil sikre at utvalget av overvåkingslokaliteter blir både representativt (dekker den romlige og tematiske variasjonen i naturen) og relevant. Hovedformålet med overvåkingen er å skaffe data om den økologiske tilstanden i naturen, og dette har vært veiledende for utformingen av både utvalgsmetodikk og feltprotokoller. Samtidig vil ANO-modulene bidra med forventningsrett arealstatistikk for delvis sjelden natur (viktig blant annet i arbeidet med Norsk rødliste for naturtyper), bakkesannhetspolygoner for trening av fjernmålingsbaserte modeller, og karakteristiske artssamfunn for blant annet å kunne lage regionaliserte generaliserte artslistedatasett for naturtyper. Rapporten gir en delvis oppsummering av annen relevant overvåking i Norge, spesielt for de tre modulene som er foreslått. Det svenske overvåkingsprogrammet NILS er studert inngående, og det er opprettet samarbeid med sentrale aktører for NILS ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU). ANO-modulene har mange likheter med NILS, som også er et modulert overvåkingsprogram, og mange av metodene våre er hentet derfra. NILS ble kraftig revidert over en periode på flere år, og erfaringene som har blitt gjort i løpet av den relativt lange utviklingen, har vært viktige når vi nå har vurdert behovene for naturovervåking i Norge og hvilke utfordringer og potensielle fallgroper vi kan komme over. Det legges opp til store synergieffekter i overvåkingen i de to landene, både for deling av data, kunnskap og metodeutvikling. Til slutt i rapporten beskriver vi veien videre inkludert kostnadsoverslag for de ulike oppgavene. Vi foreslår blant annet et test-år for å etablere gode og stabile feltprotokoller; etablere trygg og effektiv dataflyt og lagring av data; utføring av etterprøvbare og balanserte utvalg av overvåkingslokaliteter; gjennomføring av power analyser; og en generell dimensjonering av modulene; inkludert antall overvåkingslokaliteter. Etter teståret kan modulene operasjonaliseres. Revidert utgave 14/02-25. Erstatter NINA Rapport 2524. Endret tall i kostnadsoverslagene i tabell 10.1 og noen setninger som henviste til de samme tallene.