Kartlegging
Nasjonal kartlegging av uteområder i norske grunnskoler Et analysegrunnlag for utarbeiding av nye retningslinjer
Hovedfunn: • Arealstørrelse på uteområdene: Gjennomsnittsstørrelsen på uteområdet i norske grunnskoler er 67 m² per elev, men 39 % av skolene oppfyller ikke minimumsnormen på 50 m². Dette betyr at 56 % av norske grunnskoleelever (353 267 elever) går på grunns- koler med uteområder som ikke tilfredsstiller gjeldende norm. I rurale områder oppfyller 72 % av grunnskolene normen, mens bare 13 % av grunnskolene i kompakte urbane områder gjør det samme. For den foreslåtte normen på 30 m² ligger 20 % av alle grunn- skolene i utvalget under grensen, og utfordringer med å oppfylle den foreslåtte normen gjør seg særlig gjeldende i urbane og kompakte urbane områder. • Innhold i uteområdene: Naturlige elementer som gress, trær og sand/stein utgjør i snitt 67 % av skolenes uteområder, mens menneskeskapte overflater som asfalt, betong, gum- mifelt og kunstgress dekker 33 % av arealet. Skoler med mindre uteområder har en høy- ere andel harde overflater og mindre natur. Skoler som oppfyller 50 m²-normen har i snitt 78 m² natur per elev, sammenlignet med kun 15 m² per elev for grunnskoler som ikke oppfyller normen. • Grøntområder i skolens potensielle tilleggsarealer: Skoler som ikke oppfyller gjel- dende arealnorm har i snitt 9 % mindre natur- og grøntområder i tilleggsarealene sam- menlignet med de som oppfyller normen. Det ble ikke funnet noen klare mønstre for at omkringliggende natur- og grøntområder kompenserer for mangel på natur i skolenes uteområder. Dette skaper dermed en dobbel byrde for elever på grunnskoler i kompakte urbane områder, der forekomsten av natur- og grøntområder er mindre, både i skolenes uteområder og i de øvrige tilleggsarealene. Rapporten peker på store utfordringer knyttet til at mange grunnskoler har små utearealer, spesielt i kompakte urbane områder. Dette kan føre til trengsel, lavere kvalitet og redusert tilgang på natur, noe som kan påvirke elevenes helse, trivsel og læring. Samtidig er kvalitet vanskeligere å regulere, det vil si å fastsette og håndheve gjennom normer eller retningslinjer, enn kvantitet. Selv om fleksible normer kan tilpasses urbane strøk, risikerer man å forsterke allerede eksiterende sosiale og geografiske ulikheter. Rapporten understreker behovet for en helhetlig tilnærming som ivaretar både kvantitet og kvalitet i uteområdene. Videre forskning er nødvendig for å forstå hvordan ulike egenskaper ved skolenes uteområder påvirker elevenes helse og utvikling, trivsel og læring, samt hvordan uteområder kan bidra til sosial rettferdighet og bærekraftige byer. Rapporten viser at mange skoler, spesielt i urbane strøk, ikke oppfyller verken gjeldende arealnorm på 50 m²/elev eller den fore- slåtte arealnormen på 30 m² fra Thorén et al. (2019). Videre samsvarer mangelen på natur i uteområdene ofte med lav andel natur- og grøntområder i skolens tilleggsareal. Dette fremhever viktigheten av ambisiøse normer og tiltak for å styrke kvaliteten og tilgjengeligheten på uteområ- dene i norske skoler, samtidig som normen skal være realistisk mulig å oppnå.