Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Evaluering

Fragmentert og spesialisert – Hva vet tilsynet om eldre i spesialisthelsetjenesten? Rapport fra Helsetilsynet 5/2024

Noen risikoområder peker seg ut som spesielt viktige: Den fragmenterte og høyspesialiserte spesialisthelsetjenesten er ikke hensiktsmessig organisert med tanke på de skrøpelige eldre pasientenes behov. Selve organiseringen medfører fare for at skrøpelige eldres helhetlige behov ikke blir ivaretatt. Det kan innebære at sykdommer ikke blir oppdaget, eller at grunnleggende behov, som for eksempel mobilisering, munnstell og ernæring, ikke blir godt nok ivaretatt. Konsekvensen kan bli at pasienten gradvis fallerer under en innleggelse, til tross for at hen får riktig behandling for det hen er innlagt for. Det er behov for grunnleggende geriatrisk kompetanse hos alle som jobber med pasienter i spesialisthelsetjenesten. Dersom sykehusene ikke har personell med geriatrisk kompetanse eller sykepleiefaglig spesialkompetanse om de eldre pasientene og deres spesielle behov, er det en fare for at de ikke får god og helhetlig helsehjelp. Skrøpelige eldre har ofte flere sykdommer som kan gi et sammensatt symptombilde. Eldre har oftere kognitiv svikt og kan i varierende grad gjøre rede for sin egen sykdom og situasjon. Dette krever oppmerksomhet, observasjonskompetanse og tid med pasienten. Ved utskrivning av eldre pasienter, enten til hjemmet eller ulike tilbud i kommunen, er det fare for svikt. Særlig viktig er det at sykehuset legger en plan ved utskrivning av pasienter og at planen blir overført til den instansen i kommunen som skal følge opp. Spesialisthelsetjenesten, enten det er døgnavdeling, dagkirurgi eller poliklinikk, må kommunisere med oppfølgende instans i kommunen for å sikre at pasienten får forsvarlig behandling og oppfølging etter utskrivning. En konsekvens av dårlig organisert eller for tidlig utskriving er at pasienten reinnlegges etter kort tid. Et sentralt risikoområde er legemiddelbehandlingen, spesielt hvordan den blir fulgt opp i overgangen mellom sykehus og kommune. Dette handler både om at noen må ta det faglige ansvaret for at en helhetlig legemiddelgjennomgang blir gjennomført, men også at noen må ha oversikt over faktisk legemiddelbruk, noe som inkluderer både at man sikrer at pasienten får de legemidlene hen skal ha og at de blir brukt riktig. Dersom planene for digitalisering av helsetjenestene blir gjennomført i tråd med det de regionale helseforetakene forespeiler i utviklingsplanene sine, åpner det for nye risikoområder. Det vil være ekstra viktig å følge med på hvordan spesialisthelsetjenesten legger til rette for å forebygge digitalt utenforskap.