Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

Forhåndsutredning

Utvikling av framskrivinger og scenarioer for norsk natur

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har vi gjennomført en utredning for å utvikle et kunnskapsgrunnlag for framtidige scenarioer og framskrivinger for norsk natur. Utvikling av scenarioer for natur kan gi nye muligheter for å kommunisere hvordan ulike politiske valg vil kunne påvirke naturens tilstand. Scenarioer vil ikke kunne forutsi framtiden, men kan bidra til å illustrere mulige konsekvenser av ulike valg og utvikle framtidsstrategier. I denne rapporten har vi samlet miljø- og samfunnsfaglig kunnskap om data, modeller og tilnærminger som kan være relevant for å utvikle framskrivinger og scenarioer for norsk natur. Vi presenterer ulike innganger for å beskrive framtidige endringer i økosystemer og arter. Vi har sett på datasett og indikatorer som brukes for å beskrive tilstand i økosystemene og koblinger mellom tilstand og drivere for endringer i natur. Fagsystemet for økologisk tilstand, naturindeks og vannforskriftens klassifiseringssystem for økologisk tilstand er systemer som beskriver tilstand i økosystemene. Videre finnes det en rekke modeller og framskrivinger for arealbrukssektoren innenfor alle økosystem, men som særlig er godt utviklet for skog. Framskrivinger for klima og karbon i økosystemer har vært et viktig grunnlag, og vi omtaler muligheter for å videreutvikle modellering fra arealbrukssektoren i klimagassregnskapet til bruk på naturmangfold og økologisk tilstand Vi har primært prioritert innspill til utvikling av framskrivinger og scenarioer som ser på koblinger mellom direkte drivere, dvs. drivere som har en direkte påvirkning på biologisk mangfold og økosystemprosesser. De fem hovedkategoriene for direkte drivere globalt og nasjonalt er 1) arealinngrep, 2) klima, 3) beskatning/høsting, 4) forurensing og 5) fremmede arter. Vi har også omtalt indirekte drivere som påvirker omfanget av de direkte driverne, som økonomisk utvikling, befolkningsutvikling og endringer i arealreguleringer. På sikt blir det viktig å bedre forstå og beskrive koblingene mellom de indirekte og direkte driverne for norske forhold. Noen av behovene som er identifisert for å kunne utarbeide framskrivinger og scenarioer er felles for flere eller alle økosystemtyper. Dette gjelder for eksempel utvikling av modeller der data kan benyttes på tvers av økosystemer. Ofte krever imidlertid framskriving i de ulike økosystemene spesifikke tilnærminger, blant annet fordi forutsetningene for å kunne utvikle framskrivinger varierer mellom ulike økosystemer. For noen økosystemer har vi lange dataserier og betydelig kunnskap om arter i økosystemene som kan benyttes til å utvikle framskrivinger for mulig utvikling i økologisk tilstand (skog, fjell og delvis ferskvann). For de øvrige økosystemene er datagrunnlaget svakere, og det behov for et bedre data- og kunnskapsgrunnlag for å kunne utvikle framskrivinger med en akseptabel usikkerhet. I besvarelsen framhever vi særlig skog, elver og innsjøer samt hav og kyst, for å vise hva som allerede finnes og hva som kan videreutvikles for framskrivinger og scenarioer. Vi presenterer også en kort oversikt for kulturlandskap og åpent lavland. Data- og kunnskapsgrunnlaget for disse økosystemene, samt våtmark og naturlig åpne områder under skoggrensa, må styrkes før man kan utvikle framskrivninger og scenarier. Usikkerhet i både datagrunnlag og forutsetninger i framskrivinger/scenarioer er en utfordring i alle modeller. Stor usikkerhet kan undergrave tilliten til resultatene. God modellering av framskrivinger og scenarioer er avhengig av data med høy kvalitet og kvantitet og lange tidsserier.