Kudos
Kunnskapsdokumenter i offentlig sektor

KVU/KS1/KS2

Konseptvalgutredning for tungregning Rapport til Kunnskapsdepartementet

Gjennom å investere i tungregning, kan Norge sikre at landet er rustet til å møte fremtidens utfordringer og muligheter, både innen forskning, offentlig forvaltning, næringsliv og samfunnsutvikling. Forskningsmiljøer i Norge har behov for tilstrekkelig tilgang på tungregning og gode støttesystemer for fortsatt å kunne være i forskningsfronten. Flere rapporter1 og studier peker på banebrytende forskning som en stadig viktigere drivkraft for økt konkurranseevne, og relevant forskningsinfrastruktur er helt avgjørende for at forskningsmiljøer skal hevde seg internasjonalt. Det økende volumet og mangfoldet av data kombinert med nye og mer avanserte algoritmer gir store muligheter for forsknings- og innovasjonsmiljøer til å utvikle ny kunnskap, produkter og tjenester. Mulighetene for hva som kan modelleres har økt enormt, men det krever mye regnekapasitet. Tilstrekkelig tilgang til regnekraft er en absolutt nødvendighet for å drive forskning av høy kvalitet, men også for å drive effektiv og god forvaltning på områder som f.eks. helse, klima, miljø, havbruk, landbruk og beredskap. Bruk av superdatamaskiner bidrar til å løse komplekse problemstillinger og utvikle samfunnskritiske og -nyttige tjenester, som å utvikle nye behandlinger basert på personlig medisin, eller bedre forutsi og håndtere effekten av naturkatastrofer gjennom bruk av avanserte datasimuleringer. Tilgang på regnekraft og grunnmodeller for kunstig intelligens er med på å åpne nye kommersielle muligheter i privat sektor, og er dermed avgjørende for at Norge skal lykkes med forskning, innovasjon og verdiskaping med KI. Norske grunnmodeller kan videreutvikles av næringsliv eller offentlig sektor for å lage f.eks. språkmodell-baserte KI-verktøy for mer effektive tjenester og produksjon.